Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

imbesil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin imbecillus ‘veik, sykelig’

Betydning og bruk

tåpelig, dum;
idiotisk
Eksempel
  • en gjeng imbesile medarbeidere;
  • en imbesil forbikjøring

imbesilitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være imbesil;
tåpelighet

Nynorskordboka 2 oppslagsord

imbesil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin imbecillus ‘veik, sjukleg’

Tyding og bruk

tåpeleg, dum;
idiotisk
Døme
  • imbesile rikingar;
  • imbesil fnising

imbesilitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere imbesil;
toskeskap