Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

idrettsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mann som driver med idrett;

jamfør idrettsutøver

Eksempel

han er en stor idrettsmann

Artikkelside

kjent

adjektiv

Opphav

av kjenne (

Betydning og bruk

som mange kjenner til

Eksempel

de gamle, kjente sangene;
en kjent idrettsmann;
hun er et kjent navn i norsk kulturliv;
være kjent over hele landet;
det er en kjent sak

brukt som substantiv
- vi er gamle kjente

Faste uttrykk

som kjent
som alle vet

Artikkelside

habil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin habilis ‘passende, dyktig’

Betydning og bruk

dyktig, akseptabel
Eksempel
- være en habil idrettsmann;
- en habil prestasjon
kompetent
Eksempel
- en habil søker
i jus: som fyller de kravene loven setter for å kunne utføre en viss handling med rettslig virkning;
motsatt inhabil

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

motsatt liten;
svær, av betydelig omfang
Eksempel
- en stor flokk, familie;
- gjøre store øyne – av forundring, redsel og lignende;
- et stort hjerte – godt, varmt;
- et stort smil – bredt;
- de største landene i verden;
- i de større kommunene – temmelig store;
- en stor by;
- være stor for alderen;
- vokse seg stor og sterk;
- store hus
- som substantiv:
betydelig, omfattende
Eksempel
- gjøre noen en stor tjeneste;
- subst: kjøpe inn i stort;
- i stor målestokk;
- en større lekkasje – temmelig stor;
- stor forskjell;
- en stor del av innbyggerne;
- tjene store penger;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- en stor bedrift
- viktig, vesentlig
  bruke store ord – sterke;
  (ikke) ha store tanker om noe(n) – høye;
  med største fornøyelse;
  en stor glede, sorg;
  arbeide for større rettferdighet;
  i store trekk;
  trekke opp de store linjene;
  en stor dag;
  det store spørsmål er...;
  tidens store politiske spørsmål
- som adverb:
  dominere stort;
  glede seg stort over, til noe
- ved angivelse av beløp, mål, vekt:
  hvor stor ble fangsten?
  huset er 104 m² stort;
  et beløp, stort kr 45 000,-
- med nektelse:
  han kan ikke være stort over 20 år;
  ikke se stort annet enn svarte skogen;
  ikke spise stort;
  det var ikke (noe) større med snø
i musikk:
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
- han er blitt en stor mann
- berømt, dyktig
  en av våre største skuespillere;
  det blir nok noe stort av henne;
  en stor vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
flott (4, fin
Eksempel
- holde en stor middag, et stort selskap;
- (ikke) være stort vant
- ikke smålig
  være stor nok til å innrømme en feil;
  se stort på det
- ordentlig, riktig
  du er en stor tosk, en stor unge
- full, hel (1
  i det store og hele;
  det store tomrom;
  den store kjærligheten
- god
  du store Gud, kineser, min

Faste uttrykk

store og små
voksne og barn
store oktav
oktaven over kontraoktav
være stor i kjeften
bruke sterke ord
være stor på det
være kry, overlegen

Artikkelside

atlet

substantiv hankjønn

Uttale

atleˊt

Opphav

av gresk athletes, av athlein ‘å kjempe’

Betydning og bruk

hellensk idrettsmann som i antikken deltok i kappestridene ved nasjonale og religiøse fester
veltrent og sterk person;
ofte om idrettsutøvere
Eksempel
- friidrettsutøveren er en klassisk atlet;
- jeg er nok ingen atlet

Artikkelside

ambisiøs

adjektiv

Uttale

ambisiøˊs

Opphav

av fransk ambitieux

Betydning og bruk

som har høye mål, ambisjoner;

ærgjerrig

Eksempel

en ambisiøs idrettsmann;
ambisiøs i yrkesveien

Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

idrettsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mann som driv med idrett;

jamfør idrettsutøvar

Døme

han er ein stor idrettsmann

Artikkelside

utvikling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å utvikle (1) (seg);
skaping, framvokster (1)
Døme
- varmeutvikling;
- eit lågtrykk er under utvikling;
- utviklinga av dyreartene
det å utvikle (2) (seg);
framvokster (2)
Døme
- fosterutvikling;
- samfunnsutvikling;
- tydingsutvikling;
- stoppe opp i utviklinga – kroppsleg, åndeleg;
- den tekniske utviklinga;
- det har vore ei rivande utvikling i bransjen;
- følgje med i utviklinga (i samfunnet);
- følgje utviklinga (i Midausten) nøye – vakte vel det som skjer;
- eit samfunn, ein bransje, ein idrettsmann i (sterk) utvikling

Artikkelside

teknikar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk av, latin; jamfør teknisk

Tyding og bruk

person som syslar med dei handverksprega delane av eit fag eller yrke
Døme
- tannteknikar
person som er utdanna ved ein teknisk fagskule
i slang: teknisk fagskule
Døme
- gå, ta teknikaren
person (kunstnar, handverkar, idrettsmann) som viser god fagleg, praktisk dugleik
Døme
- som fotballspelar er han ein glimrande teknikar

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

som tek mykje plass eller rom;
diger, dryg, svær, motsett liten
Døme
- ei stor bygd;
- store hus;
- vekse seg stor og sterk;
- vere stor for alderen;
- ein stor flokk, familie
- som uttrykk for redsle eller undring:
  gjere store auge
- brei
  eit stort smil
- god, varm
  ha eit stort hjarte
- i musikk:
  den store oktaven – oktaven nedanfor den vesle oktaven
som gjer mykje av seg;
monaleg, omfattande
Døme
- ei stor verksemd;
- Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
- tene store pengar;
- ein stor del av folket;
- stor skilnad;
- gjere stor skade;
- i stor målestokk;
- selje, kjøpe i stort;
- gjere nokon ei stor teneste
- vesentleg, viktig
  eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
  det store spørsmålet er ...;
  dra opp dei store linjene;
  i store drag;
  ei stor glede, sorg
- høg (2
  (ikkje) ha store tankar om noko(n)
- sterk
  bruke store ord
- ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
  kor stor vart fangsten?
  huset er 104 m² stort
- som adverb
  glede seg stort over, til noko;
  dominere stort
- med nekting
  ikkje ete stort;
  ikkje sjå stort anna enn bilar på turen;
  ho kan ikkje vere stort over 20 år
- i komparativ
  arbeide for større rettferd
- absolutt komparativ: heller dryg
  ein større lekkasje;
  det var ikkje noko større med snø
- i superlativ
  med største glede
som har høg (sosial) stilling
Døme
- vere ein stor mann i kommunen
- dugande, vidkjend
  ho har vorte ein stor forskar;
  ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann;
  det blir nok noko stort av henne
- ovmodig
  bli, vere stor på det
fin, flott (3
Døme
- (ikkje) vere stort van;
- halde ein stor middag, eit stort selskap
- ikkje småleg
  vere stor nok til å vedgå ein feil;
  sjå stort på det
- ordentleg, retteleg
  du er ein stor tosk, ein stor unge
- full, heil (1
  den store kjærleiken
- fullstendig
  det store tomrommet
- i utrop:
  du store Gud, kinesar, min!

Faste uttrykk

i det store og heile
jamt over, generelt
store og små
vaksne og barn
vere stor i kjeften
òg: bruke sterke ord, vere sleivet i kjeften, skrøyten

Artikkelside

gjennombrot, gjennombrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å bryte, trengje gjennom
Døme
- det har vore gjennombrot i tunnelarbeidet
det å slå igjennom, vinne fram, lykkast, ha suksess, bli godteken
Døme
- få gjennombrot som diktar, idrettsmann;
- gjennombrotet i tingingane

Artikkelside

atlet

substantiv hankjønn

Uttale

atleˊt

Opphav

av gresk athletes, av athlein ‘å kjempe’

Tyding og bruk

hellensk idrettsmann som i antikken deltok i kappestridane ved nasjonale og religiøse festar
veltrena og sterk person;
ofte om idrettsutøvarar
Døme
- friidrettsutøvaren er ein klassisk atlet;
- eg er nok ingen atlet