Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
22 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

homo 1

substantiv hankjønn

Opphav

kortform for homofil

Betydning og bruk

homofil person
Artikkelside

homo 2

adjektiv

Opphav

kortform av homofil

Betydning og bruk

Artikkelside

menneske

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom dansk, fra gammelfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskelig’; beslektet med mann

Betydning og bruk

  1. skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange;
    til forskjell fra dyr og plante
    Eksempel
    • menneskenes liv og historie;
    • mennesker og dyr
  2. individ, person
    Eksempel
    • mennesket spår, men Gud rår;
    • det moderne menneske;
    • menneskets natur;
    • et godt menneske;
    • et ondt menneske;
    • det var ikke et menneske å se;
    • ha noe godt i huset om det skulle komme et menneske
  3. individ med tanke på menneskelige egenskaper;
    til forskjell fra maskin (1)
    Eksempel
    • hun er da bare et menneske
  4. individ med tanke på menneskets verdi
    Eksempel
    • han er da et menneske, han også
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsettende):
    Eksempel
    • kom inn da, menneske!
    • hva er det du gjør, menneske!
    • jeg kjenner ikke disse menneskene

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske igjen
    etter en ulykke: være fysisk eller psykisk nedbrutt
  • nytt og bedre menneske
    positivt forandret;
    uthvilt
    • kjenne seg som et nytt og bedre menneske
Artikkelside

human

adjektiv

Opphav

av latin humanus, av homo ‘menneske’

Betydning og bruk

  1. som hører til eller er karakteristisk for menneskene;
    Eksempel
    • samlinger av humant biologisk materiale;
    • være professor i human genetikk
  2. Eksempel
    • fangene fikk human behandling;
    • han er en human sjef;
    • et humant arbeidsliv
Artikkelside

brudgom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brúðgumi, av gumi ‘mann’; beslektet med latin homo ‘mann’

Betydning og bruk

mann den dagen han gifter seg
Eksempel
  • stå brudgom
Artikkelside

hetero-

prefiks

Opphav

av gresk heteros ‘annen’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som betegner at noe er annerledes;
til forskjell fra homo-;
i ord som heterofil og heterogen
Artikkelside

homonym 2

adjektiv

Opphav

av gresk homo og onyma ‘navn’; jamfør homo-

Betydning og bruk

som er et homonym (1;
som har samme form;
Artikkelside

Homo sapiens

substantiv ubøyelig

Opphav

av latin homo ‘menneske’ og sapiens ‘tenkende, klok’, presens partisipp av sapere ‘ha forstand, være klok’

Betydning og bruk

mennesket som zoologisk art
Artikkelside

homoseksualitet

substantiv hankjønn

Opphav

av homo- og seksualitet

Betydning og bruk

Artikkelside

homonym 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk homo- og onyma ‘navn’; av homonym (2

Betydning og bruk

hvert av to eller flere ord som uttales eller skrives likt, men har ulikt opphav og ulik betydning;
fellesbetegnelse for homofon (1 og homograf
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

homo 1

substantiv hankjønn

Opphav

kortform for homofil

Tyding og bruk

homofil person
Artikkelside

homo 2

adjektiv

Opphav

kortform for homofil

Tyding og bruk

Artikkelside

human

adjektiv

Opphav

av latin humanus, av homo ‘menneske’

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller er særmerkt for menneska;
    Døme
    • veterinær og human medisin;
    • vere professor i human genetikk
  2. Døme
    • få human behandling;
    • eit humant samfunn;
    • ha ein human sjef
Artikkelside

menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gammalfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskeleg’, samanheng med mann; jamfør menneskje

Tyding og bruk

  1. skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale;
    til skilnad frå dyr og plante
    Døme
    • det moderne mennesket;
    • menneske og dyr;
    • Gud og menneske
  2. individ, person
    Døme
    • eit godt menneske;
    • eit vakse menneske;
    • ein by med 380 000 menneske;
    • det var ikkje eit menneske å sjå;
    • ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
  3. individ med tanke på menneskelege eigenskapar;
    til skilnad frå maskin (1)
    Døme
    • ho er da berre eit menneske
  4. individ med tanke på menneskeverd
    Døme
    • han er da eit menneske, han òg
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsetjande)
    Døme
    • kom inn da, menneske!
    • kva er det du gjer, menneske!
    • stakkars menneske;
    • eg kjenner ikkje desse menneska

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske att
    etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
  • nytt og betre menneske
    positivt forandra;
    utkvilt
    • kjenne seg som eit nytt og betre menneske
Artikkelside

mennesketype

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. type av menneske (2) med særmerkt handle- og tenkjemåte
    Døme
    • ein mennesketype som kombinerer sjølvdyrking med svak personlegdom
  2. type av menneske (1)
    Døme
    • på øya Flores levde mennesketypen Homo floresiensis
Artikkelside

hetero-

prefiks

Opphav

av gresk heteros ‘annan’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som uttrykkjer at noko er annleis;
til skilnad frå homo-;
i ord som heterodoksi og heterofil
Artikkelside

homoseksualitet

substantiv hankjønn

Opphav

av homo- og seksualitet

Tyding og bruk

Artikkelside

homonym 2

adjektiv

Opphav

av gresk homo- og onyma ‘namn’; jamfør homo-

Tyding og bruk

som er eit homonym (1;
som har same form;
Artikkelside

homonym 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk homo- og onyma ‘namn’; av homonym (2

Tyding og bruk

kvart av to eller fleire ord med ulikt opphav og ulik tyding som blir skrivne eller uttala likt;
samnemning for homofon (1 og homograf
Artikkelside

Homo sapiens

substantiv ubøyeleg

Opphav

av latin homo ‘menneske’ og sapiens ‘tenkjande, klok’, presens partisipp av sapere ‘ha forstand, vere klok’

Tyding og bruk

mennesket som zoologisk art
Artikkelside
Side 1 av 2