Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

hebreer

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Hebräer, av gresk hebraios; av hebraisk ibri ‘den som kommer fra den andre siden av elva’

Betydning og bruk

person fra Bibelens Israel;
palestinsk jødekristen som holdt fast ved sitt gamle språk
Eksempel
  • Moses ledet hebreerne ut av Egypt

israelitt

substantiv hankjønn

Opphav

avledning av navnet Israel, tilnavn på stamfaren Jakob, 1. Mos 32,28

Betydning og bruk

person fra Bibelens Israel;

hebraisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

jamfør hebreer

Betydning og bruk

  1. semittisk (2 språk som ble talt i det gamle Israel, og som det meste av Det gamle testamentet er skrevet på
    Eksempel
    • teologene måtte lære seg latin, gresk og hebraisk
  2. semittisk (2 språk hovedsakelig brukt i Israel i dag
    Eksempel
    • han lærte seg hebraisk på kibbutz i Israel

hebraisk 2

adjektiv

Opphav

av gresk hebraikos; jamfør norrønt (h)ebre(i)skr og hebreer

Betydning og bruk

  1. som gjelder det bibelske Israel og israelittene
  2. som gjelder det moderne Israel og israelerne

Nynorskordboka 0 oppslagsord