Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

harem

substantiv intetkjønn

Opphav

av arabisk haram ‘det som er forbudt, helligdom’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold i muslimske land: del av bolig der kvinnene holdt til, og der fremmede menn ikke hadde adgang
  2. kvinnene som bodde i et harem (1);
    koner og konkubiner til en fyrste eller rik mann
    Eksempel
    • sjeiken og hans harem
  3. i overført betydning: gruppe av kvinner som beundrer og er tiltrukket av en mann, og som gjerne har seksuelt samkvem med ham
    Eksempel
    • være omgitt av et harem av lettkledde jenter
  4. i overført betydning: hunner som holder seg til en hann, og som hannen parer seg med
    Eksempel
    • hunnene av sjøløvene samles i harem rundt den sterkeste hannen

serai

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk, fra tyrkisk, opphavlig persisk ‘palass, hotell’

Betydning og bruk

  1. sultans palass
  2. herberge, særlig for karavaner i et ørkenområde

haremsvokter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: mann, ofte evnukk, som voktet kvinnene i et harem (1)

odalisk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra tyrkisk odalik ‘som hører til rommet’

Betydning og bruk

kvinnelig slave i et harem;

haremskvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kvinne som levde i harem (1)

Nynorskordboka 5 oppslagsord

harem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av arabisk haram ‘det utilgjengelege, forbodne’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold i muslimske land: del av bustad der kvinnene heldt til, og der framande menn ikkje hadde tilgjenge
  2. kvinnene som budde i eit harem (1);
    konene og konkubinene til ein fyrste eller rik mann
    Døme
    • sjeiken og haremet hans
  3. i overført tyding: gruppe av kvinner som beundrar og er tiltrekte av ein mann, og som gjerne har seksuelt samkvem med han
    Døme
    • vanlegvis hadde han eit heilt harem rundt seg
  4. i overført tyding: hoer som held seg til ein hann, og som hannen parar seg med
    Døme
    • hanen har eit lite harem på tre høner

odalisk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå tyrkisk odalik ‘som høyrer til rommet’

Tyding og bruk

kvinneleg slave i eit harem;

haremsvaktar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: mann, ofte evnukk, som vakta kvinnene i eit harem (1)

haremskvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kvinne som levde i harem (1)

serai

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk, frå tyrkisk, opphavleg persisk ‘hotell, palass’

Tyding og bruk

  1. sultans palass
  2. herberge, særleg for karavanar i eit ørkenområde