Avansert søk

96 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

høyde 1

substantiv hankjønn

høgd, høgde 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. terrengformasjon som hever seg over omgivelsene;
    Eksempel
    • troppen lå oppe på høyden
  2. høyereliggende strøk
    Eksempel
    • lufta er friskere her i høyden

Nynorskordboka 95 oppslagsord

høgd, høgde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til skilnad frå breidd (1, 1) og lengd (1)
    Døme
    • høgd: 1,80 m;
    • vekse i høgda
  2. nivå i høve til eit lågare nivå
    Døme
    • flyet taper høgd
  3. stad eller nivå høgt oppe;
    høgare luftlag
    Døme
    • sveve i høgda
  4. terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden;
  5. høgareliggjande strøk eller lende
    Døme
    • feire påske i høgda
  6. i idrett: høgdehopp sjå høgde (2
    Døme
    • hoppe høgd;
    • han var best i høgd
  7. horisontal avdeling av noko;
    Døme
    • bu i andre høgda;
    • hus på tre høgder
  8. i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen eller i ei røyst;
    jamfør tonehøgd
  9. grad av storleik, utvikling eller liknande
    Døme
    • prisane når nye høgder;
    • vere på høgda av karrieren;
    • han har ikkje vore heilt på høgda i det siste

Faste uttrykk

  • høgd over havet
    fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata;
    forkorta hoh.
    • 1000 meters høgd over havet
  • i høgda
    • oppetter
      • byggje i høgda;
      • klatre i høgda
    • i høgareliggjande strok
      • det ligg snø i høgda
    • ikkje meir enn;
      maksimalt, høgst
      • dette har i høgda akademisk interesse;
      • det tek i høgda to timar
  • på høgd med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • ho kjende seg på høgd med situasjonen;
    • han er ikkje på høgd med situasjonen
  • på høgd med
    • like god;
      jamgod
      • han var på høgd med dei beste
    • på omtrent same breiddegrad som
  • ta høgd for
    ta med i vurderinga, i planlegginga
    • det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året

høgde 3

høgda

verb

Tyding og bruk

Døme
  • høgde nivået

høgje

høgja

verb

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. gjere høgare, byggje på i høgda;
    Døme
    • høgje eit hus;
    • høgje opp gangfeltet
  2. gjere (lyd, tone) høgare eller sterkare;
    Døme
    • høgje lydstyrken
  3. gjere (tal, pris eller liknande) høgare;
    Døme
    • høgje prisane
  4. gjere større, sterkare;
    Døme
    • høgje verknaden

res 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rise (3

Tyding og bruk

høgaste punkt på bakke eller høgd;

middagshøgd, middagshøgde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. høgd sola har når ho står høgast på himmelen midt på dagen
    Døme
    • ta middagshøgda
  2. i overført tyding: høgdepunkt;
    si fulle kraft
    Døme
    • han er godt over middagshøgda som fotballspelar

aksel 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫxl

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hals og overarm;
    Døme
    • leggje armen kring akslene til nokon;
    • skyte akslene i vêret
  2. rundvoren høgd i fjellside (nedover frå høgste toppen)

Faste uttrykk

  • dra på akslene
    likesælt eller forakteleg vise at noko er leitt eller ikkje som det skal, men lite og inkje å gjere ved
  • på aksel gevær!
    brukt i militært kommandorop om å kvile eit gevær mot skuldra

berg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt berg, bjarg

Tyding og bruk

  1. heil eller samanhengande steinmasse;
    Døme
    • byggje på berg;
    • nakne berget stikk fram
  2. fjellslag, bergart
    Døme
    • hardt berg
  3. stor høgd av berg (1);
    (lite) fjell
    Døme
    • mellom bakkar og berg utmed havet;
    • stø som berg
  4. stor haug, dunge
    Døme
    • eit berg av mjølsekker

Faste uttrykk

  • her på berget
    (frå Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her heime
  • stå som i berg
    stå heilt fast
    • maskinen stod som i berg
  • tru kan flytte berg
    tru kan utrette store ting

lufthòl, lufthol

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hol til å sleppe luft gjennom;
  2. kraftig, nedgåande luftstraum (som gjer at fly mistar høgd)

overløp, overlaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det at væske renn over (ein kant)
    Døme
    • det var litt overløp i magasinet
  2. stad der væske renn eller kan renne over;
    avløpsinnretning i vassbehaldarar eller liknande som hindrar at vatnet når over ei viss høgd

mesanin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk mezzanino, diminutiv av mezzano; frå latin medianus ‘den mellomste’

Tyding og bruk

låg etasje som er skoten inn mellom etasjar med større høgd