Avansert søk

98 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

høyde 1

substantiv hankjønn

høgd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

høgde 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. terrengformasjon som hever seg over omgivelsene;
    Eksempel
    • troppen lå oppe på høyden
  2. høyereliggende strøk
    Eksempel
    • lufta er friskere her i høyden

Nynorskordboka 97 oppslagsord

høgd, høgde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til skilnad frå breidd (1, 1) og lengd (1)
    Døme
    • høgd: 1,80 m;
    • vekse i høgda
  2. nivå i høve til eit lågare nivå
    Døme
    • flyet taper høgd
  3. stad eller nivå høgt oppe;
    høgare luftlag
    Døme
    • sveve i høgda
  4. terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden;
  5. høgareliggjande strøk eller lende
    Døme
    • feire påske i høgda
  6. i idrett: høgdehopp
    Døme
    • hoppe høgd;
    • han var best i høgd
  7. horisontal avdeling av noko;
    Døme
    • bu i andre høgda;
    • hus på tre høgder
  8. i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen eller i ei røyst;
    jamfør tonehøgd
  9. grad av storleik, utvikling eller liknande
    Døme
    • prisane når nye høgder;
    • vere på høgda av karrieren;
    • han har ikkje vore heilt på høgda i det siste

Faste uttrykk

  • høgd over havet
    fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata;
    forkorta hoh.
    • 1000 meters høgd over havet
  • i høgda
    • oppetter
      • byggje i høgda;
      • klatre i høgda
    • i høgareliggjande strok
      • det ligg snø i høgda
    • ikkje meir enn;
      maksimalt, høgst
      • dette har i høgda akademisk interesse;
      • det tek i høgda to timar
  • på høgd med
    • like god;
      jamgod
      • han var på høgd med dei beste
    • på omtrent same breiddegrad som
  • på høgd med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • ho kjende seg på høgd med situasjonen;
    • han er ikkje på høgd med situasjonen
  • ta høgd for
    ta med i vurderinga, i planlegginga
    • det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året

høgde 2

høgda

verb

Tyding og bruk

Døme
  • høgde nivået

høgje

høgja

verb

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. gjere høgare, byggje på i høgda;
    Døme
    • høgje eit hus;
    • høgje opp gangfeltet
  2. gjere (lyd, tone) høgare eller sterkare;
    Døme
    • høgje lydstyrken
  3. gjere (tal, pris eller liknande) høgare;
    Døme
    • høgje prisane
  4. gjere større, sterkare;
    Døme
    • høgje verknaden

grusrygg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

høgd i terrenget som inneheld grus (1

romstorleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. storleik på rom i ein bygning
  2. figur av linjer og punkt som kan skildrast ut frå lengd, breidd og høgd;

romfigur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

figur av linjer og punkt som femner om dei tre dimensjonane lengd, breidd og høgd, til dømes sylinder (1) eller kube (1;
til skilnad frå planfigur
Døme
  • rekne ut overflata av romfigurar

stokkverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Stockwerk; jamfør verk (2

Tyding og bruk

om eldre forhold: etasje (1), høgd (7)
Døme
  • snøen låg heilt til andre stokkverk

stokkelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

horisontalt lag av stokkar i same høgd i veggene på ein bygning

einstonig

adjektiv

Opphav

av eins (1

Tyding og bruk

om lyd eller røyst: med same tone(høgd) heile tida;

stupe

stupa

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i vêret’; samanheng med stuv

Tyding og bruk

  1. kaste eller styrte (seg) med hovudet føre
    Døme
    • kaste kleda og stupe i sjøen;
    • stupe frå timeteren;
    • hauken stuper rett ned på byttet;
    • jagarflya stupte ned frå 5000 meters høgd
  2. falle framover
    Døme
    • stupe så lang ein er
  3. segne fordi ein er utsliten
    Døme
    • drive på til ein stuper
  4. gå rett ned i
    Døme
    • fjellet stupte i sjøen
  5. minke i omfang eller verdi
    Døme
    • temperaturen stuper;
    • omsetnaden stupte i januar
    • brukt som adjektiv:
      • stupande omsetnad

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    slå kollbytte (1)
  • stupe uti
    våge å begynne med
    • han tok over butikken og stupte uti det