Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
90 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

gult

substantiv intetkjønn

Opphav

opprinnelig nøytrum av gul

Betydning og bruk

gul farge
Eksempel
  • gå i gult;
  • kle gult
Artikkelside

gul

adjektiv

Opphav

norrønt gulr

Betydning og bruk

som har en farge som eggeplomme eller moden sitron (og som ligger mellom grønt og oransje i fargespekteret)
Eksempel
  • en gul tulipan;
  • tegne en gul sol;
  • gule erter;
  • gule aks;
  • slå seg gul og blå

Faste uttrykk

  • gul feber
  • gult kort
    kort med gul farge som tjener som advarsel ved ureglementert spill, særlig i fotball
  • gult lys
    trafikklys som varsler overgang fra grønt lys (1) til rødt lys
Artikkelside

webstoff, vebbstoff

substantiv intetkjønn

Opphav

av engelsk web ‘vevd stoff’

Betydning og bruk

tykt og gult striestoff som blir brukt til forskjellig militært utstyr, som belter, ryggsekker og lignende
Artikkelside

viljehands

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i fotball: det å bevisst stanse ballen med hånden eller armen;
jamfør hands
Eksempel
  • få gult kort for viljehands
Artikkelside

rosa 1

substantiv intetkjønn

Opphav

nøytrum av rosa (2

Betydning og bruk

rosa (2 farge eller fargestoff
Eksempel
  • være kledd i rosa og gult
Artikkelside

stillits

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra tsjekkisk etter fuglens lokketone

Betydning og bruk

liten fugl i finkefamilien med rødt ansikt og et gult felt på vingene;
Carduelis carduelis
Artikkelside

gulgrønn

adjektiv

Betydning og bruk

grønn med gult skjær
Eksempel
  • en giftig, gulgrønn gass
Artikkelside

nektarin

substantiv hankjønn

Opphav

av nektar og -in

Betydning og bruk

steinfrukt som ligner fersken og har glatt skall og gult fruktkjøtt
Artikkelside

tiss 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

væske med avfallsstoff som skilles ut gjennom nyrene hos mennesker og dyr;
Eksempel
  • gult tiss
Artikkelside

ettersleng

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør sleng (1

Betydning og bruk

  2. endestev i folkevise
  3. i fotball: spark etter motspiller som har taklet eller driblet en
    Eksempel
    • spilleren fikk gult kort for en ettersleng i sluttminuttene
  4. i overført betydning: usaklig angrep i diskusjon eller lignende
    Eksempel
    • en ufin ettersleng etter diskusjonen
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

gult

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg nøytrum av gul (2

Tyding og bruk

gul farge
Døme
  • gult er pent;
  • kle seg i gult
Artikkelside

gul 2

adjektiv

Opphav

norrønt gulr

Tyding og bruk

som har ein farge som eggeplomme eller mogen sitron (og som ligg mellom oransje og grønt i fargespekteret)
Døme
  • gule roser;
  • ei gul regnjakke;
  • gule erter;
  • kornet er gult;
  • slå seg gul og blå

Faste uttrykk

  • gul feber
  • gult kort
    kort med gul farge som tener som åtvaring for stygt spel, særleg i fotball
  • gult lys
    trafikklys som varslar overgang frå grønt lys (1) til raudt lys
Artikkelside

webstoff, vebbstoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk web ‘vevd stoff’

Tyding og bruk

tjukt og gult striestoff nytta i ymist militært utstyr, som belte, ryggsekker og liknande
Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader vamare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside

elde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av dansk ælde, jamfør norrønt elli, samanheng med elde (4; eldre og alder

Tyding og bruk

høg alder;
langt tilvære;
Døme
  • bli krokete av elde;
  • papiret er gult av elde
Artikkelside

stillits

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå tsjekkisk etter lokketonen til fuglen

Tyding og bruk

liten fugl i finkefamilien med raudt andlet og eit gult felt på vengene;
Carduelis carduelis
Artikkelside

slik som

Tyding og bruk

Sjå: slik
  1. brukt i samanlikning: på same måte som, like eins
    Døme
    • eg vil bli slik som du er
  2. brukt framfor ei opprekning eller døme
    Døme
    • han målar i sterke fargar, slik som raudt og gult
  3. brukt i utrop
    Døme
    • slik som de rotar!
  4. brukt for å uttrykkje årsak
    Døme
    • eg får ikkje sove slik som de bråkar
Artikkelside

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skapnad’

Tyding og bruk

  1. som har den eller den eigenskapen;
    av det eller det slaget;
    Døme
    • slike sko vil eg òg ha;
    • kva kostar ein slik mobil?
    • det var slik ein fin dag
  2. den slags;
    såvore
    Døme
    • slikt hender ofte
  3. brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
    Døme
    • slike ski ho hadde!
    • og slikt skal vere lærar!
  4. brukt som adverb: på den(ne) måten;
    Døme
    • gjer det slik;
    • det ser slik ut;
    • det fall seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av stad slik ein står og går;
    • ikkje skrik slik;
    • eg frys slik på føtene

Faste uttrykk

  • ha slikt å gjere
    like godt kunne gjere det eine som det andre
  • slik som
    • brukt i samanlikning: på same måte som, like eins
      • eg vil bli slik som du er
    • brukt framfor ei opprekning eller døme
      • han målar i sterke fargar, slik som raudt og gult
    • brukt i utrop
      • slik som de rotar!
    • brukt for å uttrykkje årsak
      • eg får ikkje sove slik som de bråkar
  • slikt slag
    det same;
    eitt feitt
Artikkelside

nektarin

substantiv hankjønn

Opphav

av nektar (2 og in

Tyding og bruk

steinfrukt som liknar fersken og har glatt skal og gult fruktkjøt
Artikkelside

tiss 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

væske med avfallsstoff som blir skild ut gjennom nyrene hos menneske og dyr;
Døme
  • gult tiss
Artikkelside