Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
86 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

gult

substantiv intetkjønn

Opphav

opprinnelig nøytrum av gul

Betydning og bruk

gul farge
Eksempel
  • gå i gult;
  • kle gult
Artikkelside

gul

adjektiv

Opphav

norrønt gulr

Betydning og bruk

som har en farge som eggeplomme eller moden sitron (og som ligger mellom grønt og oransje i fargespekteret)
Eksempel
  • en gul tulipan;
  • tegne en gul sol;
  • gule erter;
  • gule aks;
  • slå seg gul og blå

Faste uttrykk

  • gul feber
  • gult kort
    kort med gul farge som tjener som advarsel ved ureglementert spill, særlig i fotball
  • gult lys
    trafikklys som varsler overgang fra grønt lys (1) til rødt lys
Artikkelside

nektarin

substantiv hankjønn

Opphav

av nektar og -in

Betydning og bruk

steinfrukt som ligner fersken og har glatt skall og gult fruktkjøtt
Artikkelside

tiss 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

væske med avfallsstoff som skilles ut gjennom nyrene hos mennesker og dyr;
Eksempel
  • gult tiss
Artikkelside

ettersleng

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør sleng (1

Betydning og bruk

  2. endestev i folkevise
  3. i fotball: spark etter motspiller som har taklet eller driblet en
    Eksempel
    • spilleren fikk gult kort for en ettersleng i sluttminuttene
  4. i overført betydning: usaklig angrep i diskusjon eller lignende
    Eksempel
    • en ufin ettersleng etter diskusjonen
Artikkelside

squash 2, skvåsj 2

substantiv hankjønn

Uttale

skvåsˊj

Opphav

gjennom engelsk fra det det nordamerikanske språket narragansett; kortform av asquutasquash ‘grønne ting som kan spises rå’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på forskjellige typer små gresskar, ofte rundt 20 cm lange med grønt eller gult skall;
Cucurbita pepo
Eksempel
  • han kuttet squashen og hadde i salaten;
  • de dyrket squash i hagen
Artikkelside

sekundærfarge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

farge som er laget ved å blande to primærfarger
Eksempel
  • om du blander gult og blått, får du sekundærfargen grønn
Artikkelside

brun

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; beslektet med brenne (2

Betydning og bruk

  1. som har en farge som jord (og som er en blanding av svart, rødt og gult)
    Eksempel
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune øyne;
    • være ute i sola for å bli brun
  2. om person: med medfødt mørk hudfarge;
    Eksempel
    • mange brune barn er født og oppvokst i Norge
  3. preget av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særlig besøkt av stamgjester
Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Betydning og bruk

  1. som har høy temperatur;
    som gir varme;
    Eksempel
    • varmt og kaldt vann;
    • rykende varm suppe;
    • ovnen var gloende varm;
    • være svett og varm;
    • varmt i været;
    • turen går til varmere strøk;
    • det er fire grader varmere enn normalt;
    • årets varmeste dag
    • brukt som substantiv:
      • servere noe varmt
  2. som holder godt på varmen
    Eksempel
    • en varm genser
  3. fersk, ny
    Eksempel
    • følge et varmt spor
  4. om farge: som inneholder rødt eller gult og gir inntrykk av varme
    Eksempel
    • varme sjatteringer i gult og oransje
  5. heftig, intens
    Eksempel
    • et virkelig varmt sinne
    • brukt som adverb:
      • det kan gå varmt for seg
  6. hjertelig, følelsesfull
    Eksempel
    • en varm takk;
    • et varmt smil;
    • varme ord;
    • være for et rausere og varmere samfunn
    • brukt som adverb:
      • snakke varmt om noe

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venne seg til forholdene
  • gå en kule varmt
    bli en opphetet situasjon;
    komme til en konfrontasjon med høy temperatur
    • når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
  • gå varm
    bli overopphetet
    • motoren gikk varm
  • holde en sak varm
    holde interessen oppe for en sak
  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon
  • varm om hjertet
    glad, rørt
    • han blir varm om hjerte når det blir snakk om Odda
Artikkelside

gull

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gull, goll,; beslektet med gul , opprinnelig ‘gult metall’

Betydning og bruk

  1. gulrødt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
    kjemisk symbol Au
    Eksempel
    • grave etter gull;
    • tro som gull;
    • hun er verdt sin vekt i gull
  2. brukt som adjektiv: av gull, gyllen (1)
    Eksempel
    • et gull armbåndsur
  3. legering (2) av gull (1) og annet metall
    Eksempel
    • et kjede i gull;
    • en ring av gull;
    • få Kongens fortjenestemedalje i gull
  4. rikdom, penger
    Eksempel
    • eie gods og gull
  5. Eksempel
    • ta gull i hopp
  6. noe skinnende, gyllen farge
    Eksempel
    • mønster i blått og gull
  7. som kjælenavn
    Eksempel
    • gullet mitt!

Faste uttrykk

  • bondens gull
  • det er ikke gull alt som glimrer
    en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
    ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
  • god som gull
    svært god
  • ha et hjerte av gull
    være svært snill
  • love gull og grønne skoger
    love rikdom eller andre goder
  • være gull verdt
    være svært viktig
    • opplysningen er gull verdt
Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

gult

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg nøytrum av gul (2

Tyding og bruk

gul farge
Døme
  • gult er pent;
  • kle seg i gult
Artikkelside

gul 2

adjektiv

Opphav

norrønt gulr

Tyding og bruk

som har ein farge som eggeplomme eller mogen sitron (og som ligg mellom oransje og grønt i fargespekteret)
Døme
  • gule roser;
  • ei gul regnjakke;
  • gule erter;
  • kornet er gult;
  • slå seg gul og blå

Faste uttrykk

  • gul feber
  • gult kort
    kort med gul farge som tener som åtvaring for stygt spel, særleg i fotball
  • gult lys
    trafikklys som varslar overgang frå grønt lys (1) til raudt lys
Artikkelside

nektarin

substantiv hankjønn

Opphav

av nektar (2 og in

Tyding og bruk

steinfrukt som liknar fersken og har glatt skal og gult fruktkjøt
Artikkelside

tiss 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

væske med avfallsstoff som blir skild ut gjennom nyrene hos menneske og dyr;
Døme
  • gult tiss
Artikkelside

squash 2, skvåsj 2

substantiv hankjønn

Uttale

skvåsˊj

Opphav

gjennom engelsk frå det nordamerikanske språket narragansett; kortform av asquutasquash ‘grønne ting ein kan ete rå’

Tyding og bruk

samnemning på ymse slag små graskar, ofte rundt 20 cm lange og slanke med grønt eller gult skal;
Cucurbita pepo
Døme
  • han kutta squashen og hadde i salaten;
  • dei dyrka squash i hagen
Artikkelside

sekundærfarge

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

farge som er laga ved å blande to primærfargar
Døme
  • om du blandar blått og gult, får du sekundærfargen grøn
Artikkelside

elde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av dansk ælde, jamfør norrønt elli, samanheng med elde (4; eldre og alder

Tyding og bruk

høg alder;
langt tilvære;
Døme
  • bli krokete av elde;
  • papiret er gult av elde
Artikkelside

brun 2

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; samanheng med brenne (1

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som jord (og som er ei blanding av svart, raudt og gult)
    Døme
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune auge;
    • vere brun og vêrbarka i huda
  2. om person: med medfødd mørk hudfarge;
    Døme
    • eg vart kjend med brune barn på skulen
  3. prega av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særleg vitja av stamgjester
Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to gradar vamare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside

skrike 2

skrika

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. setje i høge og skjerande lydar;
    hyle, yle
    Døme
    • skrike høgt av smerte
  2. gråte høgt
    Døme
    • småbarn skrik når dei svelt
  3. bruke sterk røyst, særleg for å bli høyrd eller få fram sterk kjensle;
    Døme
    • skrike i munnen på kvarandre;
    • skrike om hjelp
  4. gje frå seg ein høg og skjerande eller pipande lyd;
    Døme
    • døra skreik på hengslene;
    • stormen skreik rundt huset
  5. overført tyding: kome kraftig til uttrykk;
    jamfør skrikande
    Døme
    • fargane skrik imot oss frå husa i knallblått, grønt i mange nyansar, ulikt gult;
    • armoda skreik imot oss

Faste uttrykk

  • skrike opp
    uttrykkje noko høglydt
  • skrike ut
    rope ut
Artikkelside