Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
189 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

gule 3

verb

Opphav

av gule (1

Betydning og bruk

blåse jevnt og svakt
Artikkelside

gule 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gula

Betydning og bruk

jevn, svak vind
Artikkelside

gule 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gul

Betydning og bruk

til forskjell fra hvite
Artikkelside

gul

adjektiv

Opphav

norrønt gulr

Betydning og bruk

som har en farge som eggeplomme eller moden sitron (og som ligger mellom grønt og oransje i fargespekteret)
Eksempel
  • en gul tulipan;
  • tegne en gul sol;
  • gule erter;
  • gule aks;
  • slå seg gul og blå

Faste uttrykk

  • gul feber
  • gult kort
    kort med gul farge som tjener som advarsel ved ureglementert spill, særlig i fotball
  • gult lys
    trafikklys som varsler overgang fra grønt lys (1) til rødt lys
Artikkelside

gul gåseblom

Betydning og bruk

flerårig plante med flikete blad og gule blomsterkroner;
Cota tinctoria;
Artikkelside

gul nøkkerose

Betydning og bruk

vannplante med ovale flyteblader og små gule blomster som stikker opp over vannflaten;
Nuphar luteum;
Artikkelside

sennep

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for ulike planter i korsblomstfamilien med gule blomster og smale, flikete blader
  2. krydder laget av frø av sennep (1)
  3. brungul saus som inneholder frø av sennep (1)
    Eksempel
    • en pølse med sennep og ketsjup
Artikkelside

nøkkerose

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av nykk

Betydning og bruk

vannplante med tykke flyteblader og store blomster med mange kronblader;

Faste uttrykk

  • gul nøkkerose
    vannplante med ovale flyteblader og små gule blomster som stikker opp over vannflaten;
    Nuphar luteum
  • hvit nøkkerose
    vannplante med runde flyteblader og store, hvite blomster;
    Nymphaea alba
Artikkelside

honning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hunang nøytrum, opprinnelig ‘det gule’

Betydning og bruk

  1. søt, tyktflytende væske som særlig biene produserer ved å omdanne blomstenes nektar
    Eksempel
    • vill honning;
    • en kopp te med honning;
    • søt som honning
  2. søt blomstersaft;
    Eksempel
    • humlene surret fra blomst til blomst og samlet honning

Faste uttrykk

  • flyte av melk og honning
    (etter 2. Mos 3,8) ha i overflod;
    ha stor rikdom
    • et land som flyter av melk og honning
  • slynget honning
    honning som er tatt ut av vokstavlene ved hjelp av honningslynge
Artikkelside

gåseblom

substantiv hankjønn

Opphav

av gås

Betydning og bruk

plante i kurvplantefamilien med blomster som ligner på prestekrage

Faste uttrykk

  • gul gåseblom
    flerårig plante med flikete blad og gule blomsterkroner;
    Cota tinctoria
  • hvit gåseblom
    ettårig plante med flikete blader og hvite blomsterkroner;
    Anthemis arvensis
Artikkelside

Nynorskordboka 98 oppslagsord

gule 3

gula

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av gul (1 og gule (1

Tyding og bruk

blåse veikt
Døme
  • det gular lint
Artikkelside

gule 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gula; samanheng med gul (1

Tyding og bruk

(jamn, langvarig) vind;
Artikkelside

gule 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gul (2

Tyding og bruk

til skilnad frå kvite (1, 1)
Artikkelside

gul 2

adjektiv

Opphav

norrønt gulr

Tyding og bruk

som har ein farge som eggeplomme eller mogen sitron (og som ligg mellom oransje og grønt i fargespekteret)
Døme
  • gule roser;
  • ei gul regnjakke;
  • gule erter;
  • kornet er gult;
  • slå seg gul og blå

Faste uttrykk

  • gul feber
  • gult kort
    kort med gul farge som tener som åtvaring for stygt spel, særleg i fotball
  • gult lys
    trafikklys som varslar overgang frå grønt lys (1) til raudt lys
Artikkelside

sennep

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. samnemning for ulike planter i krossblomfamilien med gule blomstrar og smale, flika blad
  2. krydder laga av frø av sennep (1)
  3. brungul saus som inneheld frø av sennep (1)
    Døme
    • pølse med sennep og ketsjup
Artikkelside

papegøye

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, fransk og spansk; frå arabisk

Tyding og bruk

  1. tropisk fugl i fuglefamilien Psittacidae med krøkt nebb, fargerike fjører og med evne til å etterlikne mennesketale
    Døme
    • papegøyen var over 80 år gammal;
    • den raude, blå og gule papegøyen som sat i treet, måtte ha rømt
  2. person som tankelaust gjentek andre
    Døme
    • elevane er papegøyar og gjentar berre læraren

Faste uttrykk

  • skyte papegøyen
    vere særs heldig
Artikkelside

nykkerose

substantiv hokjønn

Opphav

av nøkk

Tyding og bruk

vassplante med tjukke flyteblad og store blomstrar;

Faste uttrykk

  • gul nykkerose
    vassplante med ovale flyteblad og små gule blomstrar som stikk opp over vassflata;
    Nuphar luteum
  • kvit nykkerose
    vassplante med runde flyteblad og store kvite blomstrar;
    Nymphaea alba
Artikkelside

honning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hunang n, opphavleg ‘det gule’

Tyding og bruk

  1. søt, tjuktflytande væske som bier og humler framstiller av søte safter som dei samlar frå levande planter
    Døme
    • vill honning;
    • honningen gjorde teen søt;
    • søt som honning
  2. søt blomstersaft;
    Døme
    • humlene surra frå blomster til blomster og samla honning

Faste uttrykk

  • fløyme med mjølk og honning
    (etter 2. Mos 3,8) ha i overflod;
    ha stor rikdom
    • eit land som fløymer med mjølk og honning
  • slyngd honning
    honning som er teken ut av vokstavlene ved hjelp av ei honningslyngje
Artikkelside

hauste

hausta

verb

Opphav

norrønt hausta, opphavleg ‘bli haust’

Tyding og bruk

  1. samle inn og få avlinga under tak
    Døme
    • vi kjem til å hauste tidleg i år;
    • eg har hausta inn epla;
    • ho hausta honningen frå bikubene;
    • dei haustar inn kveiten allereie
  2. i overført tyding: få (2, 1) eller oppnå noko som løn eller resultat av ein innsats
    Døme
    • ho hausta stor applaus frå tilhøyrarane;
    • han hausta anerkjenning for arbeidet

Faste uttrykk

  • det haustast
    det går mot haust
    • det haustast og trea blir gule
  • ein haustar som ein sår
    ein får dei resultata ein fortener
  • hauste fruktene av noko
    nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
    • no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
  • hauste juletreet
    ta pynten av juletreet
  • hauste storm
    få sterk kritikk for noko;
    jamfør så vind og hauste storm
    • dei har hausta stor storm med planane sine
  • så vind og hauste storm
    seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar
    • dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt
Artikkelside

gåseblom

substantiv hankjønn

Opphav

av gås

Tyding og bruk

plante i korgplantefamilien med blomar som liknar på prestekrage

Faste uttrykk

  • gul gåseblom
    fleirårig plante med flikete blad og gule blomekroner;
    Cota tinctoria
  • kvit gåseblom
    eittårig plante med flikete blad og kvite blomekroner;
    Anthemis arvensis
Artikkelside
Side 1 av 10