Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

gradering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å dele inn i grader, nivå eller steg
    Eksempel
    • vurdere gradering av barnehagepris etter familiens inntekt
  2. det å stemple noe hemmelig eller avgrense innsyn
  3. i kampsport: det å gjennomføre en ferdighetstest for å stige i grad
    Eksempel
    • være oppe til sin første gradering i taekwondo

poeng

substantiv intetkjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; fra latin

Betydning og bruk

  1. tallverdi brukt til måling og gradering
    Eksempel
    • få 100 poenger i pilkast;
    • mangle to poenger på å komme inn på skolen;
    • reallønnen steg to poenger;
    • taleren skåret mange poenger
  2. vesentlig eller slående moment;
    hovedsak, kjerne
    Eksempel
    • poenget er at politikken er forandret;
    • en vits uten poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spille uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
  • vinne/seire på poeng
    vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)
    • bokseren seirer på poeng;
    • jeg vant til slutt på poeng

vindskala

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skala med gradering for vindstyrke
Eksempel
  • Beauforts vindskala går fra 0 (stille) til 12 (orkan)

rangorden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. rekkefølge etter rang (1, 1)
    Eksempel
    • militær rangorden
  2. gradering etter rang (1, 2);
    Eksempel
    • den sosiale rangordenen i flokken

rangordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gradering etter rang (1, 2)

Nynorskordboka 5 oppslagsord

gradering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å dele inn grader, nivå eller steg
    Døme
    • vurdere ei betre gradering og differensiering av stønaden
  2. det å stemple noko hemmeleg eller avgrense innsyn
  3. i kampsport: det å gjennomføre ein test i ferdigheiter for å stige i grad
    Døme
    • bestå graderinga og få høgare belte

poeng

substantiv inkjekjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; frå latin

Tyding og bruk

  1. talverdi nytta til måling og gradering
    Døme
    • få hundre poeng i pilkast;
    • realløna steig to poeng;
    • talaren skåra mange poeng
  2. viktig eller slåande moment;
    hovudsak, kjerne
    Døme
    • poenget er at politikken er endra;
    • vitsen er utan poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spele uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • vinne/sigre på poeng
    sigre ved å ha fått flest poeng (i idrettar som boksing og bryting)
    • boksaren vann på poeng;
    • ho sigrar på poeng etter tolv rundar

rangordning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gradering etter rang (1, 2)

vindskala

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skala med gradering for vindstyrke
Døme
  • Beauforts vindskala går frå 0 (stille) til 12 (orkan)

rangorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje etter rang (1, 1)
    Døme
    • militær rangorden
  2. gradering etter rang (1, 2);
    Døme
    • sosial rangorden