Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

grøte, graute

verb

Faste uttrykk

  • grøte seg
    bli uklar
    • det begynte å grøte seg i hodet hans
  • grøte til
    gjøre uklar
    • høyttalere har en tendens til å grøte til lydsporene når det spilles høyt

Nynorskordboka 1 oppslagsord

grøte

grøta

verb

Opphav

norrønt grǿta; kausativ til gråte

Tyding og bruk

få til å gråte
Døme
  • du må ikkje grøte ungen