Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
10 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
10
oppslagsord
gardbrukar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som eig og driv
gard
(1)
;
bonde
(1)
Artikkelside
best
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
beztr
;
superlativ av
bra
og
god
Tyding og bruk
som dugar til mest, med størst dugleik
;
dyktigast
Døme
vere best i verda
;
beste spelaren på bana
;
den beste idrettsutøvaren
brukt som
substantiv
:
gjere sitt beste
;
prestere på sitt beste
mest tenleg, som gjev mest nytte
;
gagnlegast
Døme
den beste løysinga
;
det er best ikkje å nemne det
;
det blir best for alle
;
kjolen har sett sine beste dagar
brukt som substantiv:
til beste for alle
;
tenkje berre på sitt eige beste
som ein rangerer høgast, som tiltaler sansane mest
;
mest behageleg
eller
gledeleg
Døme
beste frukta er pærer
;
aust eller vest, heime er best
;
beste handelen eg har gjort
;
min beste ven
brukt som substantiv:
det beste eg har sett
;
prestere som de beste
i størst mon
;
rikelegast
Døme
eg har best tid om kvelden
;
det er best plass hos deg
mest moralsk høgtståande
;
edlast
Døme
det beste mennesket eg kjenner
;
gjere det som er best
mest velgrunna
eller
gyldig
Døme
beste odelsrett har eldste barnet
;
beste prioritet
gjævast, rikast
Døme
beste folka i bygda
brukt som
adverb
: lettast, med minst vanske
;
tydelegast
Døme
av dette ser vi best kva som må gjerast
brukt som
adverb
: grundigast, forsvarlegast
;
kraftigast, mest intenst
Døme
ein er best hjelpt når ein er sjølvhjelpt
;
springe som best ein kan
;
ho trivst best heime
brukt som subjunksjon:
best det var, gjekk ho
Faste uttrykk
best før
om matvarer: av best kvalitet før
mjølka er best før 18.03.19
det beste ein veit
det ein rangerer høgast (innanfor eit slag)
pizza er det beste eg veit
;
dansing er det beste han veit
det kan hende den beste
ofte brukt for å gje trøyst:
eit mistak som kan hende den beste
;
utur kan skje sjølv den beste
etter beste evne
så godt ein klarar
prøve etter beste evne
;
eg har etter beste evne prøvd å forstå
i beste fall
om alt går etter planen
;
med best tenkjelege utfall
forskinga kan i beste fall gje oss svar på eit viktig spørsmål
;
eit tiltak som i beste fall ikkje vil ha nokon effekt
i sin beste alder
i den alderen ein gjer mest eller best arbeid
vere nyutdanna og i sin beste alder
i sine beste år
i den alderen då arbeidsevna er på topp
ein gardbrukar i sine beste år
på sitt beste
i si mest framgangsrike utgåve
;
på høgdepunktet, i toppform
Beatles på sitt beste
;
bading er ein del av sommaren på sitt beste
som best ein kan
så godt ein greier
eller
det lèt seg gjere
Artikkelside
vyrdeleg
,
vørdeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
virðiligr
adjektiv
,
virðiliga
adverb
Tyding og bruk
som fortener
vyrdnad
(1)
;
heiderleg
(1)
Døme
ein vyrdeleg gardbrukar
heller stor
;
monaleg
Døme
ei
vyrdeleg
gåve
som har eit lag
eller
ei åtferd som vekkjer age
eller
vyrdnad
;
høgtidsam
Døme
dei talte om det på ein vyrdeleg måte
brukt som
adverb
: på ein måte som vekkjer vyrdnad
;
skikkeleg
(1)
,
vel
(
2
II
, 1)
Døme
kome vel og
vyrdeleg
frå oppgåva
;
ho steig roleg inn og helste vyrdeleg
Artikkelside
vaskeekte
,
vaskekte
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om tøy og liknande: som toler vask utan å miste fargen
Døme
vaskeekte bomullstøy
typisk, fullblods, reindyrka
Døme
ein
vaskeekte
gardbrukar
Artikkelside
i sine beste år
Tyding og bruk
i den alderen då arbeidsevna er på topp
;
Sjå:
best
Døme
ein gardbrukar i sine beste år
Artikkelside
bonde
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bóndi, búandi
,
opphavleg
presens partisipp
av
búa
‘bu, ha bustad’
Tyding og bruk
person som driv jordbruk på eigen (eigne) gard(ar) og lever av det
;
gardbrukar
person som bur på bygda
særleg
før:
gardmann
; til skilnad frå
husmann
og
strandsitjar
gardmann med heller stor gard; til skilnad frå
småbrukar
sjakkbrikke med lågaste verdi
Artikkelside
oppsitjar
,
oppsittar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
person som brukar ein gard eller ein plass
;
forpaktar
, gardbrukar
Døme
han var den første
oppsitjaren
i fjorden
Artikkelside
gardmann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: sjølveigande
gardbrukar
;
til skilnad frå
husmann
Artikkelside
husmann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
húsmaðr
Tyding og bruk
om
eldre
forhold
: mann som får bruke eit stykke jord av ein gardbrukar mot visse plikter, særleg arbeidsyting
i overført tyding, særleg i fleirtal: folk som må underordne seg andre
Døme
vi godtek ikkje ei avtale som gjer oss til husmenn i eige land
Artikkelside
mjølkeprodusent
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gardbrukar eller bedrift som produserer mjølk
Artikkelside