Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2665 treff

Bokmålsordboka 1133 oppslagsord

fram, frem

adverb

Opphav

norrønt fram(m) av adjektivet framr ‘god, gjev’; jamfør fremre og fremst

Betydning og bruk

  1. i den retningen en ser eller farer;
    framover mot et visst mål, ofte i overført betydning
    Eksempel
    • fare fram;
    • ture fram;
    • spørre seg fram;
    • komme seg opp og fram i verden;
    • ha noe å se fram til
  2. utover i tiden;
    videre, lenger
    Eksempel
    • fram gjennom tidene
  3. til ende, til målet
    Eksempel
    • komme fram;
    • finne fram;
    • det er langt fram;
    • vinne fram;
    • bære fram et foster;
    • avle fram paprika
  4. til stede, til syne, ut i dagen, ut
    Eksempel
    • bryte fram;
    • vise seg fram;
    • piple fram;
    • si fram en hilsen;
    • legge fram en sak;
    • sannheten skal fram;
    • det går fram av sammenhengen;
    • det kommer ikke klart fram;
    • lokke fram smilet

Faste uttrykk

  • beint fram
    • nøyaktig slik noe er framstilt
      • teksten er lett og beint fram
    • uten å vike av;
      uten omsvøp;
      beintfram (3)
      • en kunstner som går beint fram;
      • snakke beint fram
    • rett og slett;
      rent, helt
      • beint fram umulig;
      • de beint fram kjeder seg
  • fram og tilbake
    • i bevegelse mellom to punkter
      • han gikk fram og tilbake
    • for og imot
      • etter mye fram og tilbake fikk vi lov til å dra
  • få/ha fram
    uttrykke, si
    • streve med å få fram ordene;
    • få fram et viktig budskap;
    • hun vil ha fram et poeng
  • se fram til
    glede seg til
    • de så fram til turen med barna
  • stå fram
    vise seg, tre fram
    • hun ønsker ikke å stå fram med navn
Artikkelside

spiss 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har odd (1) eller spiss (1, 1);
    som smalner mot enden;
    Eksempel
    • en spiss blyant;
    • spisse fjell;
    • ha spiss nese
  2. som har skarpe, markerte trekk
    Eksempel
    • et spisst ansikt
  3. skarp og avvisende;
    spydig, spotsk
    Eksempel
    • han gav henne et spisst svar
    • brukt som adverb:
      • smile spisst

Faste uttrykk

  • ha spisse albuer
    komme seg fram;
    være frekk og pågående;
    gjøre karriere uten å ta hensyn til andre
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i lagspill: utgangspunkt for spark, kast eller skudd langt nede mot dødlinja på siden av målet
      • skyte ballen fra spiss vinkel
Artikkelside

spiss 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. skarp, kvass ende;
    Eksempel
    • spissen på pila
  2. fremste del av noe
    Eksempel
    • gå i spissen av 17. mai-toget
  3. person som utmerker seg;
    Eksempel
    • spissene innenfor arbeiderbevegelsen
  4. i fotball: angrepsspiller som spiller i fremste rekke i laget
    Eksempel
    • den beste spissen på laget;
    • hun spilte spiss for Brann
  5. skjerpende smakstilsetning
    Eksempel
    • maten var god, men manglet den lille ekstra spissen

Faste uttrykk

  • i spissen for
    i ledelsen av;
    i brodden for
    • stå i spissen for protestene
  • sette en spiss på
    gjøre ekstra god, forhøye virkningen av noe
    • kongeparets besøk satte en spiss på feiringen
  • sette på spissen
    drive til ytterste konsekvens;
    framstille på en skarp måte for å provosere fram en reaksjon
    • han var en stri mann som likte å sette tingene på spissen
Artikkelside

sommertid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. tid på året da det er sommer
    Eksempel
    • den rolige sommertiden;
    • kafeen setter bord og stoler ut for servering i sommertiden
  2. det at tiden er skjøvet en time fram i sommerhalvåret for å utnytte sol- og dagslys bedre;
    Eksempel
    • stille klokka til sommertid
  3. avtalefestet kortere arbeidstid om sommeren
Artikkelside

ørret, aure 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk ørred; norrønt aurriði ‘den som farer fram og tilbake på aurbunn (i gytetiden)'

Betydning og bruk

laksefisk med flere svarte flekker langs buksiden enn laks;
Salmo trutta
Eksempel
  • få fem fine ørreter;
  • slippe ørreten ut igjen i sjøen
  • brukt i ikke-tellelig betydning:
    • fiske ørret med stang;
    • drive oppdrett av laks og ørret
Artikkelside

trylle fram

Betydning og bruk

skaffe eller finne fram noe på en forunderlig god eller rask måte;
Se: trylle
Eksempel
  • verten tryllet fram de lekreste retter;
  • bli bedt om å trylle fram flere millioner kroner
Artikkelside

trått føre

Betydning og bruk

føre som gjør det tregt eller vanskelig å ta seg fram;
Se: trå
Eksempel
  • snøværet gav trått føre i skiløypa
Artikkelside

trøblete, trøblet

adjektiv

Betydning og bruk

som medfører trøbbel;
Eksempel
  • det var trøblete å finne fram
Artikkelside

trå 3

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Betydning og bruk

  1. som går langsomt på grunn av en eller flere hindringer;
    treg (2), usmidig
    Eksempel
    • en trå dør;
    • få en trå start
  2. med vond smak eller konsistens;
    Eksempel
    • trått flesk

Faste uttrykk

  • gå trått
    • forløpe med lite fart eller liten framdrift;
      gå tregt
      • det gikk trått å komme i gang med arbeidet
    • kjennes tungt
      • livet går litt trått innimellom;
      • samværet gikk trått i starten
  • trått føre
    føre som gjør det tregt eller vanskelig å ta seg fram
    • snøværet gav trått føre i skiløypa
Artikkelside

trylle

verb

Opphav

norrønt trylla ‘fortrolle’, jamfør troll

Betydning og bruk

  1. gjøre overnaturlige eller magiske ting
    Eksempel
    • jeg kan dessverre ikke trylle;
    • filmen viser en verden der folk kan trylle
  2. Eksempel
    • hun lærte meg å trylle med kort

Faste uttrykk

  • trylle bort
    få til å forsvinne svært raskt eller sporløst
    • magikeren tryllet bort både kaniner og fjærkre;
    • noen må ha tryllet bort drapsvåpenet
  • trylle fram
    skaffe eller finne fram noe på en forunderlig god eller rask måte
    • verten tryllet fram de lekreste retter;
    • bli bedt om å trylle fram flere millioner kroner
Artikkelside

Nynorskordboka 1532 oppslagsord

fram

adverb

Opphav

norrønt fram(m) av adjektivet framr ‘god, gjæv’; jamfør fremre og fremst

Tyding og bruk

  1. i den leia ein ser eller fer;
    framover, mot eit visst mål, ofte med overført tyding
    Døme
    • fare fram;
    • ture fram;
    • kome seg fram i verda;
    • sjå noko fram for seg;
    • prøve seg fram;
    • gå fram til husa
  2. utover i tida;
    vidare, lenger
    Døme
    • fram gjennom tidene;
    • lenger fram på våren;
    • fram mot jul;
    • når det lid fram i veka
  3. til endes, til målet
    Døme
    • det er langt fram enno;
    • nå fram;
    • kome fram;
    • kjempe fram ei sak;
    • hjelpe nokon fram i livet;
    • bere fram eit foster;
    • avle fram paprika
  4. til syne, ut i dagen, ut, til stades
    Døme
    • bryte fram;
    • gro fram;
    • piple fram;
    • finne fram noko frå skapet;
    • by fram mat;
    • stige fram;
    • vise seg fram;
    • lokke fram noko eller nokon;
    • leggje fram ei sak;
    • seie fram ei helsing;
    • stotre fram eit ord;
    • tydinga går fram av samanhengen;
    • sanninga skal fram
  5. Døme
    • lenger fram i kupeen

Faste uttrykk

  • att og fram
    • i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    • om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • beint fram
    • nett som det er framstilt
      • stave eit ord beint fram;
      • ei keisam historie om ein les ho beint fram
    • ikkje vanskeleg;
      problemfri;
      lett (2);
      beintfram (2)
      • vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
    • utan atterhald;
      med reine ord;
      beintfram (3)
      • seie si meining beint fram
    • rett og slett;
      verkeleg (5), sanneleg
      • dette er beint fram trist;
      • ho er beint fram ikkje til å stogge;
      • eg tykkjer beint fram at …
  • fram og tilbake
    • i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    • for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • få/ha fram
    gjere kjent;
    understreke
    • få fram kva ein meiner;
    • ho vil ha fram alle sider ved saka
  • halde fram
    • gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
    • hevde (1, 2)
      • han heldt fram at han hadde vunne saka
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • stå fram
    vise seg, tre fram
    • han stod fram som ein angrande syndar
Artikkelside

spiss 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kvass, skarp ende;
    Døme
    • ei nål endar i ein spiss
  2. fremste delen av noko
    Døme
    • gå i spissen av 17. mai-toget
  3. person som merkjer seg ut;
    Døme
    • spissane i fagrørsla
  4. i fotball: angrepsspelar i fremste lagdelen
    Døme
    • spele spiss;
    • eit lag har til vanleg ein eller to spissar
  5. skjerpande smakstilsetjing
    Døme
    • setje ein spiss på sausen med litt raudvin

Faste uttrykk

  • i spissen for
    i leiinga av;
    i brodden for
    • stå i spissen for arbeidet;
    • gå i spissen for å samle inn pengar
  • setje ein spiss på
    gjere ekstra god;
    auke verknaden av
    • turistane tykte vêret sette ein spiss på opplevinga
  • setje på spissen
    presse til det ytste;
    framstille på ein skarp måte for å provosere fram ein reaksjon
    • partiet ynskte å opptre smidig og ikkje setje saka på spissen
Artikkelside

setje på spissen

Tyding og bruk

presse til det ytste;
framstille på ein skarp måte for å provosere fram ein reaksjon;
Sjå: spiss
Døme
  • partiet ynskte å opptre smidig og ikkje setje saka på spissen
Artikkelside

spiss 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som har odd (1) eller spiss (1, 1);
    som smalnar mot enden;
    Døme
    • ein spiss blyant;
    • spisse fjell;
    • ha spiss nase
  2. som har skarpe, markerte drag
    Døme
    • eit spist andlet
  3. skarp og avvisande;
    hånleg, spotsk, spydig
    Døme
    • eit spist svar
    • brukt som adverb:
      • smile spist

Faste uttrykk

  • ha spisse olbogar
    kome seg fram;
    vere frekk og pågåande;
    gjere karriere utan å ta omsyn til andre
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i lagspel: utgangspunkt for spark, kast eller skot langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel
Artikkelside

studieprogram

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

utdanning som er bygd opp av emne som fører fram til bachelorgrad eller mastergrad
Artikkelside

sommartid, sumartid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid på året da det er sommar
    Døme
    • den lyse, gode sommartida;
    • i sommartida skriv avisene ofte om uteliv og reiser
  2. det at tida er skuva ein time fram om sommaren for å utnytte sol- og dagslys;
    Døme
    • stille klokka til sommartid
  3. avtalefesta kortare arbeidstid om sommaren
Artikkelside

erindringsbilete, erindringsbilde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

førestilling om noko ein har opplevd;
jamfør erindring
Døme
  • prøve å få fram erindringsbilete hos eldre demente
Artikkelside

erindring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. del av medvitet som kan kalle fram førestillingar om noko ein har opplevd;
    Døme
    • det festa seg i erindringa at faren døydde brått
  2. førestilling om noko ein har opplevd;
    det ein minnest;
    Døme
    • dei eldre har mange erfaringar og erindringar
  3. i fleirtal: memoarar
    Døme
    • gje ut erindringane sine
Artikkelside

aure 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aurriði ‘den som fer att og fram på aurbotn (i gytetida)'

Tyding og bruk

laksefisk med fleire svarte flekker langs buksida enn laks;
Salmo trutta
Artikkelside

trått føre

Tyding og bruk

føre som gjer det tregt eller vanskeleg å ta seg fram;
Sjå: trå
Døme
  • regnet gav trått føre i skiløypa
Artikkelside
Side 1 av 154