Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2729 treff

Bokmålsordboka 1174 oppslagsord

fram, frem

adverb

Opphav

norrønt fram(m) av adjektivet framr ‘god, gjev’; jamfør fremre og fremst

Betydning og bruk

  1. i den retningen en ser eller farer;
    framover mot et visst mål, ofte i overført betydning
    Eksempel
    • fare fram;
    • ture fram;
    • spørre seg fram;
    • komme seg opp og fram i verden;
    • ha noe å se fram til
  2. utover i tiden;
    videre, lenger
    Eksempel
    • fram gjennom tidene
  3. til ende, til målet
    Eksempel
    • komme fram;
    • finne fram;
    • det er langt fram;
    • vinne fram;
    • bære fram et foster;
    • avle fram paprika
  4. til stede, til syne, ut i dagen, ut
    Eksempel
    • bryte fram;
    • vise seg fram;
    • piple fram;
    • si fram en hilsen;
    • legge fram en sak;
    • sannheten skal fram;
    • det går fram av sammenhengen;
    • det kommer ikke klart fram;
    • lokke fram smilet

Faste uttrykk

  • beint fram
    • nøyaktig slik noe er framstilt
      • teksten er lett og beint fram
    • uten å vike av;
      uten omsvøp;
      beintfram (3)
      • en kunstner som går beint fram;
      • snakke beint fram
    • rett og slett;
      rent, helt
      • beint fram umulig;
      • de beint fram kjeder seg
  • fram og tilbake
    • i bevegelse mellom to punkter
      • han gikk fram og tilbake
    • for og imot
      • etter mye fram og tilbake fikk vi lov til å dra
  • få/ha fram
    uttrykke, si
    • streve med å få fram ordene;
    • få fram et viktig budskap;
    • hun vil ha fram et poeng
  • se fram til
    glede seg til
    • de så fram til turen med barna
  • stå fram
    vise seg, tre fram
    • hun ønsker ikke å stå fram med navn
Artikkelside

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk

Betydning og bruk

  1. legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
    Eksempel
    • de stiller opp stigen langs veggen;
    • de stilte ut varene sine
  2. gå inn på eller ta en viss plass;
    sette i en viss situasjon
    Eksempel
    • hun hadde stilt seg i veien for dem;
    • han stilte dem overfor et valg;
    • jeg stiller som kandidat ved valget;
    • ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
    • brukt som adjektiv:
      • hun er godt stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Eksempel
    • jeg stiller meg skeptisk til forslaget
  4. legge fram
    Eksempel
    • stille et spørsmål;
    • stille betingelser;
    • legen har stilt en diagnose
  5. skaffe til veie
    Eksempel
    • vi stiller mannskap og utstyr;
    • de stiller lokale til disposisjon;
    • dere må stille sikkerhet;
    • partiet klarer ikke å stille liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Eksempel
    • stille til start
  7. arte seg;
    ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
  8. sette på et visst punkt;
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
  9. stemme instrument
    Eksempel
    • stille fela

Faste uttrykk

  • ha noe å stille opp med
    ha noe å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noe å hjelpe seg med;
    ha noe å by på eller fare med
    • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
    • de har lite å stille opp med mot motstanderen
  • stille klokka etter noe/noen
    vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
    • jeg kan stille klokka etter toget;
    • vi kan stille klokka etter når han står opp
Artikkelside

steg for steg

Betydning og bruk

litt etter litt;
gradvis;
Se: steg
Eksempel
  • vinne fram steg for steg
Artikkelside

steg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stig; jamfør stige (2

Betydning og bruk

  1. det å flytte den ene foten foran den andre;
    Eksempel
    • gå med lange steg
  2. i overført betydning: handling som ledd i virksomhet, utvikling, prosess eller lignende
    Eksempel
    • ta et steg om gangen;
    • prosjektet har tatt et steg i riktig retning
  3. Eksempel
    • lære seg stegene i vals
  4. avstand mellom hver fot når en går
    Eksempel
    • keeperen tok et steg til høyre
  5. tverrtre til å trå på
    Eksempel
    • det øverste steget i stigen
  6. grad eller punkt i en skala;
    fase eller stadium i en utvikling;
    trinn

Faste uttrykk

Artikkelside

selvbeherskelse, sjølbeherskelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å ikke la følelser og lyster løpe av med en;
det å være nøktern;
Eksempel
  • de viste en imponerende selvbeherskelse da kakene ble satt fram;
  • alt maset fikk meg til å miste selvbeherskelsen
Artikkelside

anskaffelse 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noe som er innkjøpt
Eksempel
  • han viser stolt fram sin nyeste anskaffelse
Artikkelside

oppførelse

substantiv hankjønn

oppføring 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å vise fram (på scene);
    jamfør oppføre (1)
    Eksempel
    • oppførelse av et teaterstykke;
    • stykket hadde mange godt besøkte oppførelser
  2. det å føre opp (1) et byggverk;
    jamfør oppføre (2)
    Eksempel
    • oppførelsen av byggverket;
    • vedta oppførelse av en ny skole
Artikkelside

zoome inn

Betydning og bruk

Se: zoome
  1. justere innstilling på et (skjerm)bilde eller kamera slik at visse motiver blir større og flere detaljer trer fram innenfor bilderuten
    Eksempel
    • zoome inn på et ansikt
  2. vende oppmerksomhet mot noe;
    Eksempel
    • boka zoomer inn på kriminalitet blant unge
Artikkelside

ærend

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt erendi

Betydning og bruk

  1. noe en har fore;
    Eksempel
    • ha et ærend i byen;
    • utføre et ærend;
    • vi er visst ute i samme ærend
  2. tur for å utføre et oppdrag
    Eksempel
    • springe ærender for noen;
    • gå ærender i byen
  3. Eksempel
    • bære fram sitt ærend

Faste uttrykk

  • ens ærend
    utelukkende for én ting
    • hun reiste til hovedstaden ens ærend for å gå i konfirmasjon
  • et nødvendig ærend
    brukt om å gå på do
    • han måtte som regel opp i et nødvendig ærend i løpet av natta
Artikkelside

zoome

verb

Uttale

soˋme eller  su`me

Opphav

av engelsk zoom ‘summe’

Betydning og bruk

endre brennvidde i en kameralinse eller utsnittet på en digital skjerm
Eksempel
  • en kan zoome på skjermen ved å bruke to fingre

Faste uttrykk

  • zoome inn
    • justere innstilling på et (skjerm)bilde eller kamera slik at visse motiver blir større og flere detaljer trer fram innenfor bilderuten
      • zoome inn på et ansikt
    • vende oppmerksomhet mot noe;
      fokusere (2)
      • boka zoomer inn på kriminalitet blant unge
  • zoome ut
    justere innstilling på (skjerm)bilde eller kamera slik at visse motiver blir mindre og et større område blir synlig innenfor bilderuten
    • zoome ut slik at alle får plass i bilderuten
Artikkelside

Nynorskordboka 1555 oppslagsord

fram

adverb

Opphav

norrønt fram(m) av adjektivet framr ‘god, gjæv’; jamfør fremre og fremst

Tyding og bruk

  1. i den leia ein ser eller fer;
    framover, mot eit visst mål, ofte med overført tyding
    Døme
    • fare fram;
    • ture fram;
    • kome seg fram i verda;
    • sjå noko fram for seg;
    • prøve seg fram;
    • gå fram til husa
  2. utover i tida;
    vidare, lenger
    Døme
    • fram gjennom tidene;
    • lenger fram på våren;
    • fram mot jul;
    • når det lid fram i veka
  3. til endes, til målet
    Døme
    • det er langt fram enno;
    • nå fram;
    • kome fram;
    • kjempe fram ei sak;
    • hjelpe nokon fram i livet;
    • bere fram eit foster;
    • avle fram paprika
  4. til syne, ut i dagen, ut, til stades
    Døme
    • bryte fram;
    • gro fram;
    • piple fram;
    • finne fram noko frå skapet;
    • by fram mat;
    • stige fram;
    • vise seg fram;
    • lokke fram noko eller nokon;
    • leggje fram ei sak;
    • seie fram ei helsing;
    • stotre fram eit ord;
    • tydinga går fram av samanhengen;
    • sanninga skal fram
  5. Døme
    • lenger fram i kupeen

Faste uttrykk

  • att og fram
    • i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    • om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • beint fram
    • nett som det er framstilt
      • stave eit ord beint fram;
      • ei keisam historie om ein les ho beint fram
    • ikkje vanskeleg;
      problemfri;
      lett (2);
      beintfram (2)
      • vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
    • utan atterhald;
      med reine ord;
      beintfram (3)
      • seie si meining beint fram
    • rett og slett;
      verkeleg (5), sanneleg
      • dette er beint fram trist;
      • ho er beint fram ikkje til å stogge;
      • eg tykkjer beint fram at …
  • fram og tilbake
    • i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    • for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • få/ha fram
    gjere kjent;
    understreke
    • få fram kva ein meiner;
    • ho vil ha fram alle sider ved saka
  • halde fram
    • gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
    • hevde (1, 2)
      • han heldt fram at han hadde vunne saka
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • stå fram
    vise seg, tre fram
    • han stod fram som ein angrande syndar
Artikkelside

vor 2, vòr 2, vorr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫr ‘kjølvatn, åretak’ og vǫrr ‘åretak, bølgje’

Tyding og bruk

  1. rørsle i vassyta etter noko, til dømes ein båt, fisk, fugl, eit åretak eller liknande;
    Døme
    • dei rodde i vorane etter oss;
    • voren etter størja;
    • vorane nedanfor fossen
  2. stykke ein båt sig fram for kvart åretak
    Døme
    • dei rodde alle vorane
Artikkelside

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad eller måte;
    Døme
    • han stiller vasen frå seg på bordet;
    • dei har stilt ut varene sine i vindauget
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    setje i ein viss situasjon
    Døme
    • berre still deg i vegen for dei;
    • ho stilte meg overfor eit vanskeleg val;
    • eg stiller som kandidat ved valet;
    • leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
    • brukt som adjektiv:
      • han er dårleg stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Døme
    • eg stiller meg positiv til endringa
  4. leggje fram
    Døme
    • stille eit spørsmål;
    • stille krav;
    • legen har stilt ein diagnose
  5. skaffe til vegar
    Døme
    • eg kan stille bil til rådvelde;
    • kan de stille med utstyr?
    • dei har stilt ein garanti;
    • partiet stiller liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Døme
    • stille til start
  7. arte seg;
    liggje an
    Døme
    • da stiller saka seg annleis

Faste uttrykk

  • ha noko å stille opp med
    ha noko å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noko å hjelpe seg med;
    ha noko å by på eller fare med
    • eg har ikkje noko å stille opp med mot henne;
    • dei har lite å stille opp med mot motstandaren
Artikkelside

så 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Døme
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringde telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Døme
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
    Døme
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Døme
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kvar har du vore så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Døme
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Døme
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • i så fall;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Døme
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Døme
    • så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    • inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    • brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside

ytringsform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. form som noko står fram i eller viser seg i
    Døme
    • sjukdomen har ulike ytringsformer
  2. form som ein bruker for å uttrykkje seg
    Døme
    • bruke kunst som ytringsform;
    • ei religiøs ytringsform
Artikkelside

vårplante

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

plante som veks fram om våren
Døme
  • ei tidleg vårplante
Artikkelside

xerografi

substantiv hankjønn

Opphav

av xero-og -grafi (1

Tyding og bruk

kopieringsmetode som ved hjelp av statisk elektrisitet, fargepulver og oppvarming får fram kopiar på vanleg papir;
elektrostatisk kopiering;
Artikkelside

wolfram

substantiv inkjekjønn

Uttale

vålˊfram

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

lysegrått, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 74;
kjemisk symbol W
Artikkelside

whig

substantiv hankjønn

Uttale

vigg

Opphav

engelsk forkorting av whiggamore, skotsk whiggamaire, kanskje av whig ‘drive (hardt) fram’ og mare ‘hest’ utnamn på skotsk presbyterianar på 1600-talet

Tyding og bruk

  1. frå slutten av 1600-talet: (medlem av) politisk parti i England
  2. i tida 1820–1860: medlem av politisk parti i USA
Artikkelside

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i mellom anna krig eller jakt for å skade eller drepe menneske eller dyr, eller gjere skade på infrastruktur
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • bruke kjemiske våpen;
    • senke våpenet;
    • peike på nokon med eit våpen;
    • stå med våpenet i handa;
    • bruke ein stein som våpen
  2. i overført tyding: noko ein bruker for å vinne fram eller overliste ein motpart
    Døme
    • politiet har eit hemmeleg våpen i kampen mot kriminalitet;
    • tannpuss er det beste våpenet mot hol i tennene
  4. Døme
    • Vadsø kommune har eit reinsdyr i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    slutte å krige
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
  • trekkje våpen
    truge nokon med våpen, som regel pistol
    • politiet måtte trekkje våpen for å få kontroll på situasjonen
Artikkelside