Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

forstille

verb

Opphav

fra tysk , opprinnelig med betydning ‘stille noe på en annen måte enn den naturlige’; av for- (2

Betydning og bruk

brukt som adjektiv: uekte
Eksempel
  • forstilt vennlighet;
  • en forstilt tale

Faste uttrykk

  • forstille seg
    gjøre seg annerledes enn en virkelig er
    • forstille seg i møte med andre

skuespill

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • spille i et skuespill;
    • skrive skuespill
  2. det å late som;
    forstillelse
    Eksempel
    • det var bare skuespill
  3. spennende, interessant begivenhet
    Eksempel
    • være vitne til litt av et skuespill på Stortinget

Faste uttrykk

  • spille skuespill
    gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
    forstille seg

spille skuespill

Betydning og bruk

gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
Sjå: skuespill

forstille seg

Betydning og bruk

gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
Sjå: forstille
Eksempel
  • forstille seg i møte med andre

skuespiller

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. person som utfører roller i skuespill
  2. person som er flink til å forstille seg

Nynorskordboka 4 oppslagsord

forstille

forstilla

verb

Opphav

frå tysk , opphavleg med tyding ‘stille noko på ein annan måte enn den naturlege’; av for- (2

Tyding og bruk

brukt som adjektiv: uekte
Døme
  • eit forstilt uttrykk;
  • forstilt venlegheit

Faste uttrykk

  • forstille seg
    gjere seg til, gjere seg annleis enn ein verkeleg er
    • forstille seg i selskap med andre

skodespel

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skrive eit skodespel;
    • ha ei rolle i skodespelet
  2. det å late som
    Døme
    • alt er berre skodespel for å ikkje miste veljarane
  3. spennande, interessant hending
    Døme
    • hingsteslepp er litt av eit skodespel

Faste uttrykk

  • spele skodespel
    gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
    forstille seg

forstille seg

Tyding og bruk

gjere seg til, gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
Sjå: forstille
Døme
  • forstille seg i selskap med andre

skodespelar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som har ei rolle i eit skodespel
  2. person som er flink til å forstille seg