Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

forsone

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- ( og sone (

Betydning og bruk

bli enige, komme overens;

Eksempel

ektefellene ble forsonet;
forsones med søsknene sine

brukt som adjektiv:
- holde et forsonende innlegg;
- en forsonende samtale

Faste uttrykk

forsone seg med
slå seg til ro med;
avfinne seg med, akseptere
forsone seg med skjebnen sin

Nynorskordboka 2 oppslagsord

forsone

forsona

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- ( og sone (

Tyding og bruk

bli samde, kome overeins;

semje (, 1), forlike

brukt som adjektiv:
- halde eit forsonande innlegg;
- ei forsonande samtale

Faste uttrykk

forsone seg med
slå seg til ro med;
finne seg i, akseptere
forsone seg med lagnaden

usnakka

adjektiv

Faste uttrykk

ikkje ha noko usnakka med
- ikkje ha lyst eller interesse av samtale
  slike keisame folk har han ikkje noko usnakka med
- ikkje ha noko uoppgjort eller uteståande med;
  vere overeins eller forsona med
  ho hadde ikkje noko usnakka med mora då ho døydde