Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

forsørger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som forsørger en familie
Eksempel
  • han er forsørger for hele familien
Artikkelside

forsørge

verb

Opphav

fra tysk, av for- (2; beslektet med forsorg

Betydning og bruk

forsyne med det en trenger for å leve;
sørge for, underholde (1)
Eksempel
  • forsørge familien sin;
  • forsørge seg selv

Faste uttrykk

  • forsørge meg!
    brukt for å uttrykke overraskelse
    • dette er forsørge meg det verste jeg har hørt!
Artikkelside

forsørgertap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tap (ved død eller lignende) av forsørger
Artikkelside

krigspensjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pensjon ved sykdom, uførhet eller tap av forsørger som skyldes krigshandlinger
Artikkelside

eneforsørger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eneste forsørger i en huslyd
Artikkelside

etterlattepensjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pensjon (1) til enker, enkemenn og mindreårige barn som mister forsørger;
Eksempel
  • søke om ettertattepensjon
Artikkelside

barnetrygd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

offentlig stønad til dem som forsørger barn under 18 år
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

forsørgje, forsyrgje, forsørge

forsørgja, forsyrgja, forsørga

verb

Opphav

frå tysk, av for- (2; samanheng med forsorg

Tyding og bruk

forsyne med det ein treng for å leve;
Døme
  • forsørgje familien

Faste uttrykk

  • forsørgje meg
    brukt for å uttrykkje overrasking
    • forsørgje meg!
    • det er forsørgje meg det verste eg har høyrt!
Artikkelside