Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

formast

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

fremste mast på et skip
Artikkelside

formaste

verb

Opphav

av eldre dansk formastig ‘overmodig’

Faste uttrykk

  • formaste seg
    være respektløs nok
    • formaste seg til å protestere
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

formaste

formasta

verb

Opphav

av eldre dansk formastig ‘overmodig’

Faste uttrykk

  • formaste seg
    vere respektlaus eller frekk nok
    • formaste seg til å seie imot foreldra sine
Artikkelside

forme

forma

verb

Opphav

norrønt forma; av form

Tyding og bruk

  1. gje ei viss form;
    lage, danne, skape
    Døme
    • forme ein figur i sand;
    • forme eit spørsmål;
    • forme ut eit program;
    • eit landskap som er forma av menneske
  2. gje visse eigenskapar;
    påverke
    Døme
    • heimen formar barna;
    • elevane blir forma av verdiane dei møter i skulen

Faste uttrykk

  • forme om
    gje anna form;
    endre
    • forme om råstoff;
    • forme om heile systemet
  • forme seg
    ta eller ha ei viss form
    • støypen formar seg etter underlaget;
    • talen forma seg som eit åtak på leiinga
Artikkelside

plastisitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eigenskap hos ein masse som gjer at han kan formast;
det å vere plastisk (2)
Artikkelside

plast

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk plastic; av gresk plastikos ‘som kan formast’

Tyding og bruk

kunststoff som under tilverking blir bøyeleg og lèt seg forme og som blir brukt i svært mange produkt
Døme
  • hard plast;
  • mjuk plast;
  • juletre av plast;
  • bereposar av plast;
  • storparten av plasten i havet kjem frå land
Artikkelside

leire 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt leira

Tyding og bruk

  1. finkorna jordart som lett kan formast når ho er våt og blir hard når ho blir tørka eller brend og som mellom anna blir brukt til keramikk;
    jamfør leir (2
    Døme
    • brend leire
  2. flat, leirete strandgrunn eller sjøbotn som ligg tørr ved fjøre sjø
Artikkelside

leir 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt leir, leirr; samanheng med lim

Tyding og bruk

jordart som er samansett av ørsmå mineralkorn av forvitra bergarter, og som kan formast når ho er våt;
jamfør leire (1
Artikkelside

pappmasjé, pappmasje

substantiv hankjønn

Opphav

etterleddet av fransk macher ‘tyggje’

Tyding og bruk

stoff som er framstilt av papirmasse og bindemiddel, og som kan formast til figurar
Artikkelside