Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

ese

verb

Opphav

beslektet med ase; gjære (2 og jest

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • deigen eser
  2. i overført betydning: svulme opp, bli større
    Eksempel
    • kostnadene eser;
    • kneet este veldig etter fallet
  3. være i bevegelse eller uro;

Faste uttrykk

  • ese opp
    bli større, fyldigere eller tykkere;
    vokse (2
    • paddene eser opp til tre ganger normal størrelse og eksploderer
  • ese seg opp
    bruse opp i sinne
  • ese ut
    bli større, fyldigere eller tykkere;
    vokse (2
    • kroppen eser ut;
    • storbyene eser ut i rekordfart

esing 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å ese
Eksempel
  • esing av bolledeig

ese ut

Betydning og bruk

bli større, fyldigere eller tykkere;
Se: ese
Eksempel
  • kroppen eser ut;
  • storbyene eser ut i rekordfart

ese opp

Betydning og bruk

bli større, fyldigere eller tykkere;
Se: ese
Eksempel
  • paddene eser opp til tre ganger normal størrelse og eksploderer

ese seg opp

Betydning og bruk

bruse opp i sinne;
Se: ese

essayist

substantiv hankjønn

Uttale

ese-isˊt

Betydning og bruk

person som skriver essay;
forfatter av essay

Nynorskordboka 11 oppslagsord

ese

esa

verb

Opphav

samanheng med ase (1; gjære (1 og jest

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ølet eser;
    • mjølka eser;
    • deigen eser
  2. i overført tyding: svelle opp, bli større
    Døme
    • eit problem som stadig eser i storleik og omfang
  3. vere i rørsle eller uro;
    Døme
    • det eser i folket

Faste uttrykk

  • ese opp
    bli større, fyldigare eller tjukkare;
    vekse
    • musklane i armane este opp under T-skjorta
  • ese seg opp
    bruse opp i sinne
  • ese ut
    bli større, fyldigare eller tjukkare;
    vekse
    • administrasjonen har est ut;
    • stjerna vil ese ut til 100 gonger dagens storleik, før ho sloknar

pøyse seg

Tyding og bruk

ese opp, koke over;
Sjå: pøyse

ese ut

Tyding og bruk

bli større, fyldigare eller tjukkare;
Sjå: ese
Døme
  • administrasjonen har est ut;
  • stjerna vil ese ut til 100 gonger dagens storleik, før ho sloknar

ese opp

Tyding og bruk

bli større, fyldigare eller tjukkare;
Sjå: ese
Døme
  • musklane i armane este opp under T-skjorta

ese seg opp

Tyding og bruk

bruse opp i sinne;
Sjå: ese

søyre

søyra

verb

Opphav

kanskje samanheng med saur og sur (2

Tyding og bruk

  1. gjere at noko rotnar eller tørkar inn
    Døme
    • søyre eit trerive borken av eit tre så det visnar og morknar
  2. ese med vond lukt;
    Døme
    • gå og søyre i same kleda

pøyse

pøysa

verb

Opphav

jamfør svensk pösa ‘svelle’

Tyding og bruk

svelle opp, vide seg ut

Faste uttrykk

  • pøyse seg
    ese opp, koke over

esje 3

esja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av ase (1

Tyding og bruk

esing 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ese
Døme
  • varmen og sollyset fører til ei veldig esing av stoffet

essayist

substantiv hankjønn

Uttale

ese-isˊt

Tyding og bruk

person som skriv essay;
forfattar av essay