Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

erverve

verb

Opphav

av tysk erwerben

Betydning og bruk

  1. skaffe, tilegne, opparbeide;
    Eksempel
    • erverve seg kunnskaper;
    • kommunen ervervet eiendommen
  2. brukt som adjektiv: som ikke er medfødt
    Eksempel
    • en ervervet hjerneskade;
    • få barn har ervervede hjertesykdommer;
    • ervervede egenskaper

arv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt arfr

Betydning og bruk

  1. noe som er eller kan bli arvet
    Eksempel
    • arven fra fedrene;
    • sønnen fikk eiendommen i arv;
    • hun etterlot seg en stor arv;
    • få forskudd på arv
  2. biologisk egenskap eller særtrekk som er eller kan bli nedarvet
    Eksempel
    • arv og miljø;
    • det lyse håret er en arv fra faren
  3. det å arve
    Eksempel
    • erverve ved arv
  4. det som har blitt skapt eller gjort i fortiden;
    historie
    Eksempel
    • løfte, ta opp arven etter foreldrene sine;
    • videreføre den litterære arven etter Hamsun;
    • en åndelig arv

Faste uttrykk

  • gå i arv
    være arvelig, bli (ned)arvet

ervervelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ervervelse av eiendom;
    • ervervelse av aksjer;
    • ulovlig ervervelse av ammunisjon
  2. noe som er ervervet
    Eksempel
    • den nyeste ervervelsen til samlingen;
    • hun beundret sin nyeste ervervelse

nyervervet, nyerverva

adjektiv

Opphav

jamfør erverve

Betydning og bruk

som nylig er kjøpt eller anskaffet
Eksempel
  • de viste fram den nyervervede leiligheten

Nynorskordboka 3 oppslagsord

erverve

erverva

verb

Opphav

av tysk erwerben

Tyding og bruk

  1. skaffe, tileigne, opparbeide;
    Døme
    • målet er å erverve seg meir kunnskap om situasjonen;
    • erverve grunn frå tomtene til naboane
  2. brukt som adjektiv: som ikkje er medfødd
    Døme
    • erverva sjukdomar;
    • ein erverva eigenskap

nyerverving

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør erverve

Tyding og bruk

noko som nyleg er kjøpt, skaffa eller liknande
Døme
  • nyervervingane til galleriet

nyerverva

adjektiv

Opphav

jamfør erverve

Tyding og bruk

som nyleg er kjøpt eller skaffa
Døme
  • han viste fram den nyververva bunaden sin