enveiskjøring, envegskjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
Betydning og bruk
- (påbud om) kjøring i bare én retning
Eksempel
- veien skal utvides fra enveiskjøring til toveis trafikk;
- politiet stoppet en bil som kjørte mot enveiskjøringen;
- innføre enveiskjøring
- i overført betydning: noe som går bare én vei, særlig om overmakt fra det ene laget i fotball eller lignende
Eksempel
- det var enveiskjøring fra start til slutt