Bokmålsordboka
enveiskjøring, envegskjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en envegskjøring | envegskjøringen | envegskjøringer | envegskjøringene |
| en enveiskjøring | enveiskjøringen | enveiskjøringer | enveiskjøringene | |
| hunkjønn | ei/en envegskjøring | envegskjøringa | envegskjøringer | envegskjøringene |
| ei/en enveiskjøring | enveiskjøringa | enveiskjøringer | enveiskjøringene | |
Betydning og bruk
- (påbud om) kjøring i bare én retning
Eksempel
- veien skal utvides fra enveiskjøring til toveis trafikk;
- politiet stoppet en bil som kjørte mot enveiskjøringen;
- innføre enveiskjøring
- i overført betydning: noe som går bare én vei, særlig om overmakt fra det ene laget i fotball eller lignende
Eksempel
- det var enveiskjøring fra start til slutt