Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

drøvel

substantiv hankjønn

Opphav

diminutiv av dråpe

Betydning og bruk

liten tapp som henger ned fra den myke ganen (1 bak i munnhulen

uvular 2

adjektiv

Opphav

av latin uvula ‘drøvel’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: som dannes med drøvelen
Eksempel
  • uvular rskarre-r

Nynorskordboka 4 oppslagsord

drøvel

substantiv hankjønn

Opphav

diminutiv av drope

Tyding og bruk

liten tapp som heng ned frå den mjuke ganen (1 bak i munnhola

uvular 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin uvula ‘drøvel’ av uva ‘drue’

Tyding og bruk

språklyd som blir laga med drøvelen

ulv 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úfr; frå latin uva, uvula ‘drue’

Tyding og bruk

Døme
  • dra opp ulven på einbrukt som eldre lækjeråd el. (nyare) trugsmål

taleorgan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. organ (1) i kroppen (stemmeband, drøvel, tunge, gane, tenner og lepper) som ein bruker når ein taler
  2. Døme
    • ha eit godt taleorgan