Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
48 treff
Bokmålsordboka
24
oppslagsord
doktorgrad
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
høyeste vitenskapelige grad
Eksempel
ta
doktorgraden
Artikkelside
førsteamanuensis
,
førsteamanuens
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(person med) akademisk stillingstittel ved universitet eller høyskole som krever
doktorgrad
eller
tilsvarende kompetanse
Eksempel
opprykk fra førsteamanuensis til professor
;
førsteamanuensen var en populær foreleser
Artikkelside
kreere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
creare
‘skape’
Betydning og bruk
gi form til noe
;
skape
Eksempel
kreere
en kjole
;
kreere en rolle
utnevne til en akademisk grad, særlig doktorgrad
Eksempel
hun ble kreert til æresdoktor
Artikkelside
dr.art.
forkorting
Vis bøyning
Opphav
forkorting
for
latin
doctor artium
Betydning og bruk
(tittel for) person med
doktorgrad
i humanistiske fag
Artikkelside
philosophiae doctor
substantiv
hankjønn
Opphav
latin
Betydning og bruk
navn på doktorgrad som er benyttet ved mange universiteter
Artikkelside
postdoktor
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
post
‘etter’ og
doctor
‘lærer’
Betydning og bruk
(person tilsatt i) tidsavgrenset vitenskapelig stilling som krever
doktorgrad
;
postdok
Eksempel
være postdoktor ved universitetet
;
lyse ut en postdoktor
Artikkelside
æresdoktor
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
latin
Doctor honoris causa
Betydning og bruk
person som på grunn av fortjenester har fått doktorgrad og -tittel uten å levere avhandling, delta i disputas
eller
holde prøveforelesninger
Artikkelside
vifte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
veive
Betydning og bruk
gjøre små, raske bevegelser med en
vifte
(
1
I
, 1)
, hånden
eller lignende
Eksempel
vifte
vekk fluene
;
vifte
med tusenlapper
blafre
,
vaie
Eksempel
gardinen
viftet
i vinden
;
vifte
med en doktorgrad
–
skilte med
Artikkelside
fysikalsk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder
fysikk
(1)
Eksempel
fysikalske prosesser
;
ha doktorgrad i fysikalsk elektronikk
som gjelder
fysikk
(2)
Eksempel
fysikalsk avdeling på et sykehus
;
få medisinsk og fysikalsk hjelp
Faste uttrykk
fysikalsk behandling
fysioterapi
fysikalsk institutt
institutt for
fysioterapi
fysikalsk kjemi
fagretning i kjemi der en gjør bruk av fysikk
fysikalsk medisin
behandling av lidelser i skjelett og muskulatur ved hjelp av
fysioterapi
Artikkelside
filosofisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder
filosofi
(1)
Eksempel
den
filosofiske
doktorgrad
;
et
filosofisk
problem
uforstyrrelig
;
tenksom
(2)
Eksempel
være i det
filosofiske
hjørnet
;
filosofisk
ro
Artikkelside
Nynorskordboka
24
oppslagsord
doktorgrad
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
høgaste vitskaplege grad
Døme
ta doktorgraden
Artikkelside
kreere
kreera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
creare
‘skape’
Tyding og bruk
gje form til noko
;
skape
Døme
kreere ein kjole
;
kreere ei rolle
nemne ut til ei akademisk grad, særleg doktorgrad
Døme
han lét seg kreere til æresdoktor
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe (etter), fate, halde
Døme
ta boka
;
ta fatt i, på noko
;
ta av ei vare til nokon
–
halde av, reservere
kle
ta av, på (seg) trøya
;
ta av i kortspel
;
ta til våpen
;
ta ordet
;
ta av for vinden
–
live, gje livd
;
ta opp ei sak (til drøfting)
;
ta i eid
;
ta til nåde
;
ta til orde
;
ta til vitet
;
ta seg saman
;
ta feil
;
ta sjansen
;
ta tak i nokon
;
sinnet tok han
–
greip han
;
ta ei avgjerd
røre, kome nær, nå
;
kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
Døme
ta i, på noko
;
ta seg på kneet, for panna
;
det gjer vondt å ta på der eg slo meg
;
for varmt å ta i, på
;
ta varsamt på nokon
;
ikkje ta i ei bok
–
ikkje lese ei (einaste) bok
;
flyet tek bakken
–
flyet landar
;
dei tok land lengst mot nord
–
nådde
;
bordet tok i veggen
;
høvelen tek dårleg
–
når dårleg ned i treet
;
dei nye skoa tek over rista
–
klemmer
;
sola, vinden tek godt
;
arbeidet tek på (kreftene)
–
røyner på
;
sjukdomen tok på han
;
det tek i knea
kalle til seg, velje
;
hente
(
2
II)
;
fange, få makt over, greie, vinne, erobre
;
krevje
;
bruke
;
nyte
Døme
ta nokon i lære
;
ta til ektefelle
;
ta til seg to foreldrelause
;
ta for pengane si skuld
–
gifte seg med
;
ta fisk på snøre
;
ta opp poteter
;
ta heim varer
;
ta pengar ut or banken
;
sitatet er teke frå Snorre
;
faen ta (deg)!
ta tjuven
;
ta til fange
;
ta ballen
;
pus ta han!
ta imot ballen, gjestene, helsinga
;
ta gull(medalje)
;
ta stikk
;
ta roret
;
ta over styret
;
ta makta
;
ta nokon med det gode
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
ta høg rente
;
ta 50 kr for turen
;
nokre verb tek dativ på tysk
;
ta trappa i eitt byks
;
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
ta seg til rette
;
ta lommeboka frå nokon
;
nabohuset tek (bort) sola
;
ta luven frå
–
sjå
luv
(
2
II)
;
ta hemn
;
ta att ei gåve
;
kvar skal ho ta pengar frå?
ta noko i arv, bruk
;
ta form
–
få, oppnå
;
ta seg i vare
;
ta varsel
;
ta mot til seg
;
ta lærdom av noko
;
ta post i barneskulen
;
båten tek sjøen lett
;
ta doktorgrad
;
ta kongsnamn
;
ta på si kappe
–
sjå
kappe
(1)
;
ta ansvaret, skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta plass
;
ta den grå dressen
;
ta tida til hjelp
;
ta eit bilete, ei avskrift
;
ta seg til noko
–
gjere
;
ta ein operasjon
–
bli operert
;
ta kjolen inn i livet
;
ta temperaturen, mål
–
lese av
;
ta tran
;
ta seg ein matbit
;
ta toget
i
idrett
:
ta ut (av) laget
ha
eller
tvinge seg til samlege med
han tok henne fleire gonger
straffe, banke opp
;
drepe
,
likvidere
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
ta ein angjevar
;
ta grisen i morgon
;
ta knekken på
romme
,
forbruke
;
vare
(
4
IV)
Døme
spannet tek to liter
;
det tok lang tid
skjøne
,
lære
(
3
III)
,
oppfatte
;
halde (for), rekne (for)
;
bli påverka av
Døme
ho tok forklaringa raskt
;
ho tok det bra, med fatning
;
ta det tungt, lett
;
ta noko på alvor
;
ta seg noko ad notam
;
ta noko bokstavleg
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
ta koking
;
ta eld
–
fate eld
;
ta tukt
;
ta skade
;
ta ende
refleksivt
:
hoppa tok seg
gå i ei viss lei
;
flytte
;
hente
(
2
II)
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
ta seg ein tur
;
ta fram koppane
;
ta inn hagebenken
;
ta båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
flyet tek av
–
etter eng.: lettar
gjere
,
utføre
(
2
II)
;
byrje
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
med
preposisjon
:
det tok til å mørkne
;
ta på med femte året
Faste uttrykk
ta att
nå att
ta att
òg: gjere motstand
ta eit tak
refse (nokon)
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med (nokon)
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta kalv
bli drektig
ta lett på
ikkje la gå inn på seg
ta med seg
føre med seg, røyne og minnast
ta på ordet
(uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
ta på senga
overraske (nokon)
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
ta seg til
(byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
ta seg ut
(etter eng.) drive seg til det ytste
ta seg
bli drektig
ta til takke med
måtte vere nøgd med
ta til
byrje
Artikkelside
dr.scient.
forkorting
Vis bøying
Uttale
dåktor sienˊt
Opphav
forkorting
for
latin
doctor scientiarum
Tyding og bruk
(tittel for) person som har
doktorgrad
i
naturvitskap
Artikkelside
dr.art.
forkorting
Vis bøying
Opphav
forkorting
for
latin
doctor artium
Tyding og bruk
(tittel for) person med
doktorgrad
i humanistiske fag
Artikkelside
førsteamanuensis
,
førsteamanuens
,
fyrsteamanuensis
,
fyrsteamanuens
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(person med) akademisk stillingstittel ved universitet
eller
høgskule som krev
doktorgrad
eller
tilsvarande kompetanse
Døme
arbeide som førsteamanuensis ved universitetet
;
førsteamanuensen deltok i debatten
Artikkelside
postdoktor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(person i) tidsavgrensa vitskapleg stilling som krev
doktorgrad
;
postdok
Artikkelside
philosophiae doctor
substantiv
hankjønn
Opphav
latin
Tyding og bruk
nemning for
doktorgrad
som er nytta ved mange
universitet
(1)
Artikkelside
æresdoktor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som har fått doktorgrad og doktortittel av eit universitet som ei særskilt heidring, uavhengig av vanleg akademisk kvalifisering
Artikkelside
vifte
2
II
vifta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
veifte
Tyding og bruk
gjere små, snøgge rørsler med ei
vifte
(
1
I
, 1)
, handa
eller liknande
Døme
vifte vekk ei fluge
;
hunden vifta med halen
;
vifte med 1000-lappar
;
vifte med ei doktorgrad
–
dvs skilte
blafre
,
vaie
Døme
gardina vifta i vinden
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100