Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
7585 treff
Bokmålsordboka
3948
oppslagsord
den
1
I
pronomen
Opphav
av
den
(
2
II)
Betydning og bruk
jamfør
han
,
hun
(
2
II)
,
det
(
1
I)
,
de
(
1
I)
;
3.
person
entall
femininum
og
maskulinum
Eksempel
den
som lever, får se
;
moralen og
dens
voktere
;
finn fram oppskriften og les
den
nøye
Artikkelside
den
2
II
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
þann, þenn
,
akkusativ
av
sá
‘den’
Betydning og bruk
jamfør
det
(
2
II)
,
denne
,
de
(
2
II)
;
3.
person
entall
femininum
og
maskulinum
, trykksterkt
Eksempel
den
jenta liker jeg
;
er det
den
bilen?
foran relativsetning:
kvinner blir ofte referert til som datter eller kona til
den
og
den
;
hun er ikke
den
som gir opp
Faste uttrykk
den og den
brukt om noen eller noe som ikke er nærmere presisert
før ble kvinner ofte referert til som datter eller kona til den og den
;
de tror at alt blir bra bare de får den og den ferieturen
Artikkelside
den
3
III
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
den
(
2
II)
Betydning og bruk
jamfør
det
(
3
III)
,
de
(
3
III)
;
i
entall
femininum
og
maskulinum
Eksempel
Olav
den
hellige
;
den
17. mai
;
den
nyfødte
;
den
nye skjorta
;
den
første gangen
uten
adjektiv
:
Eksempel
den
Herre Jesus
–
etter
tysk
;
i morgen
den
dag
Artikkelside
dialekt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
‘samtale, språk’, av
-lektos
‘som kan sies’
Betydning og bruk
språkform som er spesiell for en del av et større språkområde som den språklig sett hører inn under
;
målføre
;
jamfør
sosiolekt
Eksempel
snakke
dialekt
;
holde på
dialekten
sin
Artikkelside
trøtt
,
trett
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þreyttr
, av
þreyta
‘utmatte’
Betydning og bruk
tom for krefter og energi
;
matt
(
2
II
, 2)
,
slapp
(2)
,
sliten
Eksempel
bli trøtt og sliten av arbeidet
;
være trøtt i beina etter den lange gåturen
som kjenner trang til å sove
;
søvnig
Eksempel
bli trøtt av medisinene
;
et trøtt smil
;
ha trøtte øyne
;
filmen gjorde ham så trøtt at han sovnet
som har gått lei noe
;
kei
(
2
II
, 1)
Eksempel
være trøtt av skolen
;
hun er trøtt av det ensformige livet sitt
som etterledd i ord som
krigstrøtt
livstrøtt
skoletrøtt
som gjør en
trøtt
(2)
;
uinteressant
,
kjedelig
(1)
Eksempel
se på noen trøtte greier på tv
;
en trøtt klisjé
Faste uttrykk
gå trøtt
miste interessen
hun gikk etterhvert trøtt av ham
Artikkelside
undergravingsvirksomhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
virksomhet som har til hensikt å svekke noe eller noen, ofte den regjerende myndighet
Eksempel
bli straffet for omfattende undergravingsvirksomhet
Artikkelside
den store, stygge ulven
Betydning og bruk
det største problemet
;
Se:
ulv
Eksempel
prøve å framstille motstanderen som den store, stygge ulven
;
strømutgifter er den store, stygge ulven for små bedrifter
Artikkelside
til all ulykke
Betydning og bruk
ulykkeligvis
;
Se:
ulykke
Eksempel
til all ulykke var kokeplata fortsatt varm da jeg lente hånden på den
Artikkelside
umami
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra japansk ‘god smak’
Betydning og bruk
smak av protein som blir regnet som den femte av de grunnleggende smakene (ved siden av surt, søtt, salt og bittert)
Eksempel
dressingen smaker umami
Artikkelside
undergrunnskultur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ukonvensjonell kulturell strømning som skiller seg fra den etablerte kulturen
;
jamfør
undergrunn
(4)
Eksempel
byen er rik på undergrunnskultur
Artikkelside
Nynorskordboka
3637
oppslagsord
den
1
I
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
þann, þenn
,
akkusativ
av
sá
‘den’
Tyding og bruk
særleg
om noko fjernare (jf
denne
)
;
3.
person
eintal
femininum og
m
;
jamfør
det
(
2
II)
og og
dei
(
2
II)
Døme
den her mannen
el.
den mannen her
–
denne mannen
;
dei fann ei sag, og den skal eg seie kom til nytte
;
den saka er klar
;
den gongen, tida (da ...)
;
den slags
;
den var god (den)!
ser du den dama der (borte)?
den tid den sorg
;
for den del
;
i den grad
–
el.
mon
(
som
)
føre relativsetning:
den som kjem først (...)
ei(n) slik ei(n)
han er ikkje den som gjev seg
forsterkande
:
dei har kjøpt seg den bilen
–
dvs ein flott bil
allment:
eg bryr meg ikkje om kva den og den seier
Artikkelside
den
2
II
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
den
Tyding og bruk
i hokjønn og hankjønn eintal:
Døme
Nils Berg den yngre
(fork.
d.y.), den eldre
(fork.
d.e.)
–
junior, senior
;
Olav den heilage
;
den 17. mai
;
den nyfødde
;
den største (av dei)
;
den gamle vogna, bilen
Faste uttrykk
den dag i dag
i samb
som
adverb
,
framleis
vonde minne plagar han den dag i dag
Artikkelside
småfeit
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
litt feit
;
jamfør
små-
(2)
Døme
den småfeite kroppen
Artikkelside
sjå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjá
;
jamfør
sett
(
4
IV)
Tyding og bruk
oppfatte med auga
;
oppdage, leggje merke til, bli var
Døme
eg ser ikkje uten brillar
;
kan du sjå hunden der borte?
brått såg eg noko på vegen framfor meg
;
ho såg seg sjølv i spegelen
;
eg har ikkje sett nokon
vende blikket mot
;
kike
(
1
I)
,
stire
Døme
sjå der, no regnar det
;
dei ser ein film
;
har du sett intervjuet i avisa?
ho såg gjennom vindauget
forstå
(1)
,
skjøne
;
innsjå
Døme
han kunne ikkje sjå problemet
;
ho er rik, kan du vel sjå
;
der ser du korleis det går
;
så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
få lære eller oppleve, erfare
;
finne
(
5
V
, 1)
, oppdage
;
kome fram til
Døme
vi får sjå korleis det går
;
denne fuglen er noko vi sjeldan ser her
;
vi ser heimbyen vår på ein annan måte no
;
eg skjønar ikkje kva du ser i henne
;
du skal sjå det går nok bra
leggje positivt merke til
;
vise forståing for,
anerkjenne
(3)
Døme
leiaren var flink til å sjå dei tilsette
;
ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne
;
ein god lærar ser elevane sine
vilje
(
2
II
, 1)
,
ynskje
(1)
;
føretrekkje
Døme
eg ser helst at du går
;
dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
vere saman med
;
treffe
(1)
, møte
Døme
dei såg kvarandre ofte
;
når skal du sjå han igjen?
betrakte eller døme frå ein bestemd synsvinkel
Døme
stort sett er folk hyggelege
;
samla sett er resultata betre i år
;
han ser alltid ting på sin eigen måte
;
isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar
;
han såg seg sjølv som ein helt
;
generelt sett er laget betre i år
tenkje etter, fundere
Døme
la meg sjå, det er femten år sidan i år
Faste uttrykk
ikkje sjå ut
vere fæl å sjå på
huset ser ikkje ut etter brannen
;
rommet ditt ser ikkje ut
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til
;
ikkje rekne med
;
ignorere
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet
;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
sett bort frå far, kven kjem i bryllaupet?
sjå an
vurdere noko ein tid føre ein tek ei avgjerd
;
tenkje nærmare over
;
avvente
vi ser an situasjonen
;
vi såg det an nokre dagar
;
dei såg tida litt an før dei bestemte seg
;
lat oss sjå vêret an først
;
vi må sjå an folka våre
sjå etter
passe på nokon eller noko
eg ser etter tinga hans medan han er vekke
;
ho ser etter tantebarna sine i helga
leite etter nokon eller noko
eg ser etter fjernkontrollen
;
vi såg etter sopp
sjå for seg
førestille seg
;
kalle fram i medvitet
han ser for seg eit stort flott hus
;
eg såg andletet ditt for meg i draume
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
sjå innom nokon
besøke nokon (kort)
;
slå av ein prat
ho såg innom meg på laurdag
sjå ned på nokon
kjenne seg betre enn nokon
;
forakte
ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
sjå opp
ver merksam
;
pass på!
sjå opp!
sjå opp for takras
;
du må sjå opp for lause trådar
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
sjå over
kontrollere noko
kan du sjå over rekneskapen?
sjå på
granske, undersøke
;
vurdere
advokaten skal sjå på saka
;
dette er noko vi må sjå nøye på
kaste eit blikk på
;
ta i augesyn
vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
han såg så vidt på henne
sjå seg nøydd/tvinga til
måtte gjere noko
regjeringa såg seg nøydd til å gå av
;
dei såg seg tvinga til å forlate hus og heim
sjå seg om/omkring/rundt
leite etter noko eller nokon
dei ser seg om etter ein ny stad å bu
;
ho ser seg omkring etter brillene
kike rundt seg
dei ser seg om på det nye kontoret
reise rundt
han vil sjå seg litt rundt i landet
sjå seg råd/i stand til
kunne eller ha høve til å gjere noko
i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie
;
eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
sjå seg føre
gå varsamt
;
passe seg
sjå deg godt føre før du kryssar vegen
sjå seg ut
velje ut
ho har sett seg ut ein ny sofa
sjå til
passe på
;
ha tilsyn med, syte for
eg ser til dyra
;
du må sjå til at gjestene får mat
ta fatt på
;
setje i gang med
no får vi sjå til å byrje arbeidet
sjå ut
ha ein bestemd framtoning
;
framstå
(2)
han ser flott ut i den dressen
;
du ser friskare ut i dag
;
det ser ut som vi kan dra no
;
sjå ut kandidatar til oppdraget
sjå ut som/til
gje inntrykk av
;
likne
han ser ut som ein liten engel
;
ho ser ut til å more seg
gje grunn til å tru at noko vil skje
det ser ut som det blir sol i morgon
vere … å sjå til
framstå på ein gjeven måte
han var flott å sjå til
;
ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til
Artikkelside
underdekning
,
underdekking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at ein manglar eller ikkje får nok ressursar eller pengar til å dekkje den mengda som blir kravd eller etterspurd
;
mangel
(1)
,
etterslep
(1)
Døme
i den noverande marknaden er det ei underdekning på egg
Artikkelside
den store, stygge ulven
Tyding og bruk
det største problemet
;
Sjå:
ulv
Døme
få nokon til å sjå ut som den store, stygge ulven
;
dårleg økonomistyring er den store, stygge ulven for mange musikarar
Artikkelside
ulykkesdag
,
ulykkedag
,
ulukkesdag
,
ulukkedag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dag der éi eller mange ulykker hender
Døme
mange reknar fredag den 13. for ein ulykkesdag
Artikkelside
umami
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå japansk ‘god smak’
Tyding og bruk
smak av protein som blir rekna som den femte av dei grunnleggjande smakane (ved sida av surt, søtt, salt og bittert)
Døme
maten smaker umami
Artikkelside
undergrunnskultur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ukonvensjonell kulturell strøyming som skil seg frå den etablerte kulturen
;
jamfør
undergrunn
(4)
Døme
byen er rik på uttrykk for undergrunnskultur
Artikkelside
ultimat
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
ultimate
‘sist’
;
jamfør
ultimatum
og
ultimo
Tyding og bruk
som reelt sett gjeld
;
endeleg
(2)
,
reell
(1)
Døme
det ultimate spørsmålet
;
å vinne er det ultimate målet hans
best tenkjelege
;
optimal
Døme
få den ultimate opplevinga
;
planleggje den ultimate ferien
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 395
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100