Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8014 treff

Bokmålsordboka 4180 oppslagsord

den 1

pronomen

Opphav

av den (2

Betydning og bruk

3. person entall femininum og maskulinum
Eksempel
  • den som lever, får se;
  • moralen og dens voktere;
  • finn fram oppskriften og les den nøye
Artikkelside

den 2

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þann, þenn, akkusativ av sá ‘den’

Betydning og bruk

3. person entall femininum og maskulinum, trykksterkt
Eksempel
  • den jenta liker jeg;
  • er det den bilen?
  • foran relativsetning:
    • kvinner blir ofte referert til som datter eller kona til den og den;
    • hun er ikke den som gir opp

Faste uttrykk

  • den og den
    brukt om noen eller noe som ikke er nærmere presisert
    • før ble kvinner ofte referert til som datter eller kona til den og den;
    • de tror at alt blir bra bare de får den og den ferieturen
Artikkelside

den 3

determinativ demonstrativ

Opphav

av den (2

Betydning og bruk

  1. i entall femininum og maskulinum
    Eksempel
    • Olav den hellige;
    • den 17. mai;
    • den nyfødte;
    • den nye skjorta;
    • den første gangen
  2. uten adjektiv:
    Eksempel
    • den Herre Jesus – etter tysk;
    • i morgen den dag
Artikkelside

gammeltroende, gammaltroende

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en gammeltroende sekt;
  • den gammeltroende kirken i Moskva
Artikkelside

ortodoks

adjektiv

Opphav

av gresk doxa ‘mening’; jamfør orto-

Betydning og bruk

  1. som stemmer med den hevdvunne eller offisielle læren;
    Eksempel
    • ortodoks marxisme;
    • ortodoks forkynnelse;
    • en ortodoks jøde
  2. allment godtatt;
    vanlig;
    Eksempel
    • ortodokse virkemidler i politikken

Faste uttrykk

  • den ortodokse kirke
    den østlige grenen av kristendommen utgått fra den bysantinske kirke
    • den ortodokse kirke består av selvstyrte kirker, som den gresk-ortodokse og den russisk-ortodokse
Artikkelside

vanskjebne

substantiv hankjønn

Opphav

av van-

Betydning og bruk

ulykkelig skjebne;
Eksempel
  • lide den vanskjebne å bli dårlig behandlet
Artikkelside

slakte

verb

Opphav

av lavtysk slachten, av slan ‘slå’

Betydning og bruk

  1. avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukes til mat
    Eksempel
    • slakte grisen til jul;
    • laksen ble slaktet rett på båten
  2. drepe eller myrde brutalt og hensynsløst
    Eksempel
    • hele landsbyen ble slaktet av opprørerne
  3. kritisere svært hardt;
    Eksempel
    • forestillingen ble slaktet av kritikerne;
    • opposisjonen slakter regjeringens forslag
  4. hogge opp eller dele opp noe og selge det som er av verdi
    Eksempel
    • banden stjal biler og slaktet dem;
    • utlendingene kjøpte opp bedriften bare for å slakte den

Faste uttrykk

  • slakte ned
    avlive en hel eller deler av en besetning av (hus)dyr på grunn av sykdom og lignende
    • de må slakte ned hele saueflokken på grunn av skrapesyke
Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Betydning og bruk

  1. som utgjør den ene av to (mer eller mindre) like store deler
    Eksempel
    • de delte og fikk et halvt brød hver;
    • en halv kilo;
    • to og en halv;
    • en halv omdreining
    • brukt som substantiv:
      • de fikk ikke engang det halve;
      • det halve hadde vært nok;
      • en halv kan vel ikke skade
  2. om mengde, fart eller annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Eksempel
    • båten gikk med halv fart;
    • spannet var halvt;
    • ta en halv øl
  3. om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
    Eksempel
    • klokka er halv ti, altså 09.30 eller 21.30
  4. som utgjør opptil halvparten av noe;
    delvis (2), nesten
    Eksempel
    • en halv seier
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
    Eksempel
    • si noe halvt i spøk;
    • hun svarte halvt smilende;
    • snu seg halvt på stolen
  6. om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar og lignende: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
    Eksempel
    • et halvt løfte;
    • dette er bare en halv løsning

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    en halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på lomma
  • en halv gang
    femti prosent (mer);
    ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse eller lignende
    • dreie en halv gang rundt sin egen akse;
    • tenke seg om en halv gang til før man handler;
    • temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
  • flagge på halv stang
    la flagg henge cirka halvveis ned på flaggstangen som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
  • med et halvt øre
    uten å høre helt etter
    • lytte til radioen med et halvt øre
  • med et halvt øye
    uten å måtte se nøye;
    med et flyktig blikk
    • at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
  • på halv tolv/åtte
    ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • innsatsen har vært litt på halv tolv
Artikkelside

alpin

adjektiv

Uttale

alpiˊn

Opphav

av latin alpinus ‘fra Alpene’

Betydning og bruk

  1. som gjelder, kommer fra Alpene eller andre fjellstrøk
    Eksempel
    • den alpine sone;
    • alpin vegetasjon
  2. som gjelder slalåm, utfor og lignende
    Eksempel
    • alpin skisport

Faste uttrykk

Artikkelside

manndaude, mannedaude

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i bestemt form entall: epidemi (1) som mange dør av;
jamfør svartedauden
Eksempel
  • den store manndauden
Artikkelside

Nynorskordboka 3834 oppslagsord

den 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þann, þenn, akkusativ av sá ‘den’

Tyding og bruk

særleg om noko fjernare (jf denne);
3. person eintal femininum og m; jamfør det (2 og og dei (2
Døme
  • den her mannen el. den mannen her – denne mannen;
  • dei fann ei sag, og den skal eg seie kom til nytte;
  • den saka er klar;
  • den gongen, tida (da ...);
  • den slags;
  • den var god (den)!
  • ser du den dama der (borte)?
  • den tid den sorg;
  • for den del;
  • i den grad – el. mon (som)
  • føre relativsetning:
    • den som kjem først (...)
  • ei(n) slik ei(n)
    • han er ikkje den som gjev seg
  • forsterkande:
    • dei har kjøpt seg den bilen – dvs ein flott bil
  • allment:
    • eg bryr meg ikkje om kva den og den seier
Artikkelside

den 2

determinativ demonstrativ

Opphav

av den

Tyding og bruk

i hokjønn og hankjønn eintal:
Døme
  • Nils Berg den yngre (fork. d.y.), den eldre (fork. d.e.) – junior, senior;
  • Olav den heilage;
  • den 17. mai;
  • den nyfødde;
  • den største (av dei);
  • den gamle vogna, bilen

Faste uttrykk

  • den dag i dag
    i samb
    som adverb, framleis
    • vonde minne plagar han den dag i dag
Artikkelside

vakt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake eller vakte;
    det å halde utkik og gripe inn om naudsynt;
    det å passe på;
    det å verje (2 noko eller nokon
    Døme
    • han heldt vakt over den sjuke heile natta;
    • ho sit vakt ved bålet;
    • hunden stod på vakt ved døra
  2. tidsrom da ein held vakt (1, 1);
    Døme
    • til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
    • kan du ta siste vakta?
    • eg går av vakt klokka sju;
    • dr. Aasen har vakt i natt
  3. stad eller lokale der det blir halde vakt
    Døme
    • melde seg i vakta
  4. person som held vakt;
    Døme
    • dei prøvde å snikje seg forbi vakta;
    • dei har sett ut vakter rundt heile bygget

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasseleg (og mistenksam) mot
    • vi må vere på vakt mot forsøk på svindel
Artikkelside

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: tapa

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • sjåføren tapte kontrollen over bilen
    • brukt som adjektiv:
      • tapt inntekt;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv:
      • ta att det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • spelet er tapt
    • brukt som adjektiv:
      • den tapande part;
      • ei tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
  • ingenting å tape
    ingen reell risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • slaget er tapt
    sigeren eller målet er uoppnåeleg
    • innsjå at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • tape seg
    1. bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    2. bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
Artikkelside

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

  1. sende ut røyk eller damp;
    Døme
    • det ryk frå pipa;
    • omnen ryk;
    • det ryk av kaffien;
    • hesten er så varm at det ryk av han
  2. røre seg raskt;
    Døme
    • sjøen rauk;
    • prisane rauk i vêret;
    • ryke over ende;
    • ryke i golvet
  3. gå i stykke;
    Døme
    • koppen rauk sund;
    • ekteskapet har roke;
    • korsbandet rauk
  4. tape (2, 1), miste;
    forsvinne;
    gje tapt
    Døme
    • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
    • der rauk den sjansen;
    • da de la om vegen, rauk dei siste kundane

Faste uttrykk

  • ryke i hop
    byrje å slåst
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
  • ryke opp
    blåse opp til storm
  • ryke opp i
    havne eller kome i ein konflikt
    • dei rauk opp i slåstkamp
  • ryke uklar
    bli uvener
    • han rauk uklar med resten av gruppa
  • ryke ut
    bli slegen ut av ein konkurranse, turnering eller liknande
    • laget rauk ut i kvartfinalen;
    • partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
  • vere så dum at det ryk av ein
    vere veldig tåpeleg
    • du er så dum at det ryk av deg!
Artikkelside

gjenlevande

adjektiv

Tyding og bruk

som framleis lever;
Døme
  • gjenlevande partnar;
  • den einaste gjenlevande av syskena
  • brukt som substantiv
    • dei gjenlevande etter katastrofen
Artikkelside

server, sørvar

substantiv hankjønn

Uttale

sørˊver

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

datamaskin eller dataprogram som leverer tenester til einingar i eit datanett (2), til dømes lagring av data, e-post og nettsider;
Døme
  • den elektroniske bokhandelen er ein database på ein stor server
Artikkelside

vedkomande 1, vedkommande 1

substantiv inkjekjønn

Faste uttrykk

  • for nokons/nokos vedkomande
    med omsyn til nokon eller noko;
    for den det gjeld
    • for mitt vedkomande er konfliktane eit avslutta kapittel;
    • for Noregs vedkomande
Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv/åtte
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv åtte i det siste
Artikkelside

alpin

adjektiv

Uttale

alpiˊn

Opphav

av latin alpinus ‘frå Alpane’

Tyding og bruk

  1. som gjeld, kjem frå Alpane eller andre fjellstrøk
    Døme
    • den alpine sona;
    • alpin vegetasjon;
    • alpine busetjingar
  2. som gjeld (stor)slalåm og utfor på ski
    Døme
    • alpin skisport

Faste uttrykk

Artikkelside