Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 3871 oppslagsord

den 1

pronomen

Opphav

av den (

Betydning og bruk

jamfør han, hun (, det (, de (;

3. person entall femininum og maskulinum

Eksempel

den som lever, får se;
moralen og dens voktere;
finn fram oppskriften og les den nøye

Artikkelside

den 2

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þann, þenn, akkusativ av sá ‘den’

Betydning og bruk

jamfør det (, denne, de (;

3. person entall femininum og maskulinum, trykksterkt

Eksempel

den jenta liker jeg;
er det den bilen?

foran relativsetning:
- kvinner blir ofte referert til som datter eller kona til den og den;
- hun er ikke den som gir opp

Faste uttrykk

den og den
brukt om noen eller noe som ikke er nærmere presisert
før ble kvinner ofte referert til som datter eller kona til den og den;
de tror at alt blir bra bare de får den og den ferieturen

Artikkelside

den 3

determinativ demonstrativ

Opphav

av den (

Betydning og bruk

jamfør det (3, de (3;
i entall femininum og maskulinum
Eksempel
- Olav den hellige;
- den 17. mai;
- den nyfødte;
- den nye skjorta;
- den første gangen
uten adjektiv:
Eksempel
- den Herre Jesus – etter tysk;
- i morgen den dag

Artikkelside

styggen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stygg skapning
Eksempel
- vepsen, den vesle styggen
styggemannen
Eksempel
- det var som styggen selv forfulgte ham

Faste uttrykk

styggen på ryggen
negativ tanke eller vane, for eksempel depresjon eller rus, som plager en;
jamfør har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram

Artikkelside

manndaude, mannedaude

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i bestemt form entall: epidemi (1) som mange dør av;

jamfør svartedauden

Eksempel

den store manndauden

Artikkelside

gamlen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brukt om den gamle eller eldste mannen, for eksempel i en familie

Eksempel

gamlen har dratt på fisketur

Artikkelside

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;

det første tallet i tallrekken

Eksempel

en og en er to;
ikke én torde gripe inn;
det fins mer enn én måte å gjøre det på;
én etter én;
ikke en av tusen;
kan jeg få én kake til?
ett av to;
ett er sikkert

Faste uttrykk

alt i ett
- stadig
  han så bak seg alt i ett
- samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
  i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
bli nummer én
bli best;
vinne
en eller annen
noe eller noen;
en viss
på en eller annen måte;
gi boka til en eller annen;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet;
vi har et og annet å snakke om
ett å gjøre
én utvei eller løsning som må velges
de har ett å gjøre;
her er det bare ett å gjøre
gå i ett
- flyte sammen
  gå i ett med omgivelsene
- holde på uten stans
  kjeften hans går i ett
hver og en
både den ene og den andre;
alle
i ett kjør
uten stans
det har gått i ett kjør i hele dag
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i ett vekk
stadig
komme ut på ett
være hipp som happ
med en gang
straks
med ett
plutselig
på en, to, tre
svært fort;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre;
det er ikke gjort på en, to, tre
under ett
samlet
det var en jevn kamp sett under ett

Artikkelside

åle seg

Betydning og bruk

bukte seg;

sno seg;

Se: åle

Eksempel

han ålte seg gjennom den trange åpningen;
hun la seg på magen og ålte seg fram til iskanten

Artikkelside

gå til verks

Betydning og bruk

Se: verk

gå i gang
Eksempel
- de gikk til verks med motorsag
gå fram på den nevnte måten
Eksempel
- gå forsiktig til verks;
- gå drastisk til verks;
- de måtte gå hardere til verks

Artikkelside

tredje person

Betydning og bruk

grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes om;

Se: person

Eksempel

det personlige pronomenet i tredje person flertall er ‘de’;
‘han’, ‘hun’ og ‘det’ er 3. person entall

Artikkelside

Nynorskordboka 3565 oppslagsord

den 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þann, þenn, akkusativ av sá ‘den’

Tyding og bruk

særleg om noko fjernare (jf denne);

3. person eintal femininum og m; jamfør det ( og og dei (

Døme

den her mannen el. den mannen her – denne mannen;
dei fann ei sag, og den skal eg seie kom til nytte;
den saka er klar;
den gongen, tida (da ...);
den slags;
den var god (den)!
ser du den dama der (borte)?
den tid den sorg;
for den del;
i den grad – el. mon (som)

føre relativsetning:
- den som kjem først (...)
ei(n) slik ei(n)
- han er ikkje den som gjev seg
forsterkande:
- dei har kjøpt seg den bilen – dvs ein flott bil
allment:
- eg bryr meg ikkje om kva den og den seier

Artikkelside

den 2

determinativ demonstrativ

Opphav

av den

Tyding og bruk

i hokjønn og hankjønn eintal:

Døme

Nils Berg den yngre (fork. d.y.), den eldre (fork. d.e.) – junior, senior;
Olav den heilage;
den 17. mai;
den nyfødde;
den største (av dei);
den gamle vogna, bilen

Faste uttrykk

den dag i dag
i samb
som adverb, framleis
vonde minne plagar han den dag i dag

Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte);
fate
Døme
- ta tauet;
- ho tok hardt i guten;
- ta boka frå bordet;
- han tek fram koppane;
- du må ta veska opp frå golvet
fange;
få tak i
Døme
- ta laksen i garn;
- ho tok fisk på snøre;
- dei har teke tjuven;
- ta nokon til fange
eigne til seg;
skaffe, hente;
krevje;
stjele
Døme
- ta lærdom av noko;
- ta heim varer;
- ta pengar ut av banken;
- kvar skal ho ta pengar frå?
- sitatet er teke frå Snorre;
- dei tok inn mykje i inngangspengar;
- banken tok høg rente;
- ta 650 kroner for turen;
- ta lommeboka frå nokon
få makt over;
tvinge til seg;
erobre
Døme
- ta ei festning;
- ta noko med vald;
- generalane har teke makta i landet;
- dei tok over styret;
- ta roret;
- faen ta deg!
- han tok henne fleire gonger
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Døme
- eg skal ta deg kraftig;
- den store ville ta den vesle;
- bjørnen tek lam;
- vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne;
fjerne
Døme
- nabohuset tek sola;
- han tok luven frå konkurrentane;
- ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand;
overmanne, gripe
Døme
- sinnet tok han;
- gråten tek henne
kome borti;
røre, nå
Døme
- ikkje ta på den nymåla veggen!
- ta seg på kneet;
- det gjer vondt å ta på såret;
- vatnet er for varmt å ta i;
- ho tok varsamt på handa hans;
- ho vil ikkje ikkje ta i ei bok;
- flyet tek bakken;
- dei tok land lengst mot nord;
- bordet tok i veggen
verke på ei overflate;
kjennast, merkast;
røyne
Døme
- høvelen tek dårleg;
- dei nye skoa tek over rista;
- vinden tok godt;
- det tek i knea;
- sjukdomen tok på han;
- arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat;
lage
Døme
- ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve;
lage;
fotografere
Døme
- ta oppvasken;
- ta ei avskrift;
- ho tok eit bilete
ha evne til å greie;
meistre
Døme
- båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
- ta gullmedalje;
- ta stikk
bruke
Døme
- ta noko som mønster;
- dei tok tida til hjelp;
- ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ;
plukke ut
Døme
- eg tek den grå dressen;
- han tok parti for dei svake;
- ta nokon som vitne;
- ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin eller liknande
Døme
- ta tran;
- ho tek seg ein matbit
måle (1, 1)
Døme
- ta temperaturen;
- skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
- det tok lang tid;
- møblar som tek stor plass
ha plass til;
romme
Døme
- spannet tek to liter;
- ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
- ta til venstre;
- ta heim;
- ta seg fram;
- han tok trappa i eitt byks;
- ho tek båten inn til bryggja;
- ta los om bord;
- ta toget;
- dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte;
forstå, tolke
Døme
- han tok det bra;
- dei tok det med fatning;
- dei tek det tungt;
- ta noko på alvor;
- du tek feil;
- ta noko bokstavleg;
- ta nokon med det gode;
- ho tok forklaringa raskt;
- dei tok han for ein annan;
- kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling eller liknande;
setje i verk ei viss handling
Døme
- ta mot til seg;
- ta seg saman;
- ta til vitet;
- ta ordet;
- ta ei avgjerd;
- ta sjansen;
- ta til nåde;
- ta i eid;
- ta ansvaret for noko;
- ta skulda for noko;
- ta vågnaden med noko;
- ta hemn;
- ta avskil;
- ta eksamen;
- ta seg ein tur;
- ta seg til noko;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte;
utvikle
Døme
- ta form;
- ta koking;
- ta eld;
- treet har teke skade av tørken;
- ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
- ta og gå heim!
- ho tok og hoppa ned
i grammatikk: bli følgt av eit visst ledd;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
- eit verb som tek objekt;
- nokre verb tek dativ på tysk

Faste uttrykk

ta att
- nå att;
  innhente;
  ta igjen (1)
  dei tok meg att i bakken
- gjere motstand;
  hemne;
  ta igjen (2)
  han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta igjen (3)
  ta att det tapte
ta av
- fjerne (frå)
  ta av loket;
  ho tok av kåpa;
  lensmannen vart teken av saka
- gje ly, gje livd;
  live (4, 1)
  ta av for vinden
- spakne
  vinden tok av utover dagen
- gå ned i vekt
  han har teke av i det siste
- byrje å stige kraftig;
  nå store høgder
  salet av el-bilar har teke av
- leggje til side;
  halde av;
  reservere
  ta av ei vare til nokon
- lette frå bakken
  flyet tok av
- vike av frå ei retning
  dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterlikne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorleg med
  mora tok guten for seg
- forsyne seg godt
  han tek for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente;
  ta att (1)
  ho tok dei igjen i bakken
- gjere motstand;
  hemne
  han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta att (3)
  ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
- fange opp;
  motta
  ho tek imot ballen;
  ta imot helsinga
- ynskje velkomen (og sleppe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tek imot mykje kjeft
ta med
- føre med seg;
  la få vere med
  ho tok med seg sekken;
  ta med barna til byen
- inkludere i ein heilskap;
  ta omsyn til;
  rekne med
  ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
- gje plass til (på skule)
  ta opp studentar
- skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
- leggje fram (ei sak eller liknande);
  fremje
  ta opp saka til drøfting;
  ta opp problema
- gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
- ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
  dei skal ta over butikken
- ta på seg ansvar, plikt eller liknande som ein annan har hatt
  ta over som finansminister
- kome i staden for
  asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev;
tære på;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
- kle på seg
- vere villig til å ta ansvar for
  ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
- gjere, utføre
  ho tok seg av førebuingane
- ha omsorg for
  ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
- kome seg inn
  nokon hadde teke seg inn i bygget
- få igjen krefter;
  samle seg
  det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
- bli betre;
  rette seg
- bli sterkare;
  auke
  vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
- drive seg til det ytste
- arte seg eller sjå ut (på ein viss måte);
  synast
  dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
- hente ut (gode, verdi eller liknande)
  ta ut pengar;
  ho har teke ut ferie i juli
- velje ut (personar) til konkurranse eller liknande
  ta ut laget
- skaffe offentleg kunngjering om
  ta ut separasjon;
  ta ut tiltale

Artikkelside

sisten

substantiv ubøyeleg

Opphav

substantivering av I sist

Tyding og bruk

den som blir sist i leik
Døme
- bli sisten
i uttrykk
Døme
- gje nokon sisten

Faste uttrykk

leike sisten
barneleik (der det gjeld å nå att ein deltakar og gje han/henne eit slag i det ein roper «sisten»)
gje nokon sisten

Artikkelside

manndaude, mannedaude

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg i bunden form eintal: epidemi (1) som mykje folk døyr av;

jamfør svartedauden

Døme

den store manndauden

Artikkelside

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
Canis familiaris
Døme
- gå tur med hunden;
- høyre hundane gøy;
- folk som held hund;
- gjere eit søk med hund
- - buhund
  - elghund
  - fuglehund
  - politihund
  - trekkhund
rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
Døme
- din feige hund!
brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
Døme
- kva hunden er dette for noko!
- fy hunden for ein dag det vart!
brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
Døme
- Den store hunden;
- Den vesle hunden

Faste uttrykk

der ligg hunden gravlagd
dette er den den verkelege årsaka;
slik heng det saman
ein hund etter
svært lysten på;
vill etter
ein hund etter ros;
ho var ein hund etter å lese
ein vittig hund
ein vittig, morosam person
galne hundar får rive skinn
den som er uvyrden, får svi for det
gå i hundane
gå til grunne
ikkje skode hunden på håra
ikkje døme nokon etter det ytre
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett;
Rubella
som ein hund
brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
fryse som ein hund;
vere lydig som ein hund
som hund og katt
i stadig fiendskap
dei levde som hund og katt

Artikkelside

gamlen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brukt om den gamle eller eldste mannen, til dømes i ein huslyd

Døme

er gamlen inne?
gamla og gamlen kjem til middag

Artikkelside

storebror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldre (særleg eldste) bror
Døme
- eg har ein storebror og ei veslesøster
i overført tyding: part som er den store, betre eller sterkaste samanlikna med ein annan
Døme
- Tynset er storebror til Alvdal

Faste uttrykk

storebror ser deg
i overført tyding: det person, organisasjon eller institusjon overvaker nokon

Artikkelside

vare 4

vara

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vere (

Tyding og bruk

halde seg i same tilstanden;

halde fram på same måten

Døme

filmen varer éin time;
bilen er i orden så lenge det varer;
lageret varer ut året

Faste uttrykk

vare og rekke
gå lang tid;
vare lenge
det varte og rakk før eg fekk svar
vare ved
halde fram
den væpna konflikten har vart ved i fleire år

Artikkelside

kvar 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hvárr, hvarr, hverr

Tyding og bruk

brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
Døme
- kvar deltakar fekk diplom;
- to eple på kvar;
- dei fekk kvart sitt eple;
- la kvar få sitt
brukt for å omfatte alle
Døme
- kvar dag;
- kvart år reiser ho til utlandet;
- kvar sjette månad vaskar eg vindu;
- kvar einaste deltakar har betalt
- brukt som substantiv:
  dei har tolv av kvart til middagsselskap
brukt føre forsterkande bunden artikkel eller form
Døme
- kvar den stein;
- kvart øret

Faste uttrykk

gå kvar sin veg
skilje lag
gå kvar til sitt
gå heim;
gå attende til det ein dreiv med
kvar augeblink
kva tid som helst
toget kjem kvar augeblink
kvar for seg
åtskild, separat
dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
kvar si lyst
brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
kvar sin smak
brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
litt av kvart
mangt slag;
litt av alt
dei har litt av kvart å setje seg inn i
litt etter kvart
litt om gongen
forholda endra seg litt etter kvart
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar

Artikkelside

Side 1 av 388

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 3871 oppslagsord

den 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

den 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

den 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

styggen

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

manndaude, mannedaude

Betydning og bruk

Eksempel

gamlen

Betydning og bruk

Eksempel

en 2II, én

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

åle seg

Betydning og bruk

Eksempel

gå til verks

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

tredje person

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 3565 oppslagsord

den 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

den 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

ta, take

taka

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

den 1

den 2

den 3

en 2, én

den 1

den 2

vare 4

kvar 2