Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

bure 1

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

gi fra seg en sterk og grov lyd;
Eksempel
  • bure som en stut;
  • elva burer

bure 2

verb

Betydning og bruk

stenge inne (i et bur);
sette i fengsel
Eksempel
  • bure hønene inne;
  • bli buret inn på livstid

bort

adverb

Opphav

norrønt burt(u), brott(u), av í (á) braut (brott) ‘i vei’

Betydning og bruk

  1. fra et sted (der noen eller noe er) til et annet sted som ligger lenger unna;
    av sted, av gårde;
    til forskjell fra ned (1) og opp (1)
    Eksempel
    • reise bort;
    • gå dit bort;
    • jeg skal bort i kveld
  2. i en annen retning
    Eksempel
    • snu, vende seg bort
  3. ute av syne, vekk
    Eksempel
    • komme bort;
    • somle bort noe;
    • bort og gifte seg
  4. fra én persons eie til en annen person
    Eksempel
    • auksjonere bort noe;
    • låne bort noe;
    • bytte bort noe;
    • leie bort
  5. om gradvis opphør av noe:
    Eksempel
    • visne bort;
    • tonen døde bort

Faste uttrykk

  • falle bort
    ikke gjelde mer; bli borte; dø
  • gjøre seg bort
    prestere dårlig;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • bli borte;
      forsvinne
    • besøke andre
    • (1)
      • hun gikk bort etter lengre tids sykdom
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløsning;
    ikke bli noe av
    • hele planen kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • komme bort i
    • røre, snerte
    • bli innblandet i
  • love bort
    gjøre lovnad om å gi noe
  • rive bort
    få til å dø

Nynorskordboka 2 oppslagsord

burde

burda

verb

Opphav

norrønt byrja, preteritum burði ‘tilkome’; same opphav som byrje

Tyding og bruk

  1. (etter det som er rett, rimeleg, ynskjeleg) måtte, skulle;
    ha rett eller plikt til å
    Døme
    • du bør gå ut og hjelpe til;
    • vi bør drikke tran;
    • dei burde ha gjort ein betre jobb
  2. brukt om noko vi skulle vente var tilfelle
    Døme
    • issoleia burde finnast i Jotunheimen

Faste uttrykk

  • som seg hør og bør
    som det sømer seg;
    som er rett og rimeleg

bort

adverb

Opphav

norrønt brott(u), burt(u) av í (á) braut (brott) ‘i veg’; jamfør braut

Tyding og bruk

  1. frå ein stad (der nokon eller noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna av stad, av garde;
    til skilnad frå ned (1) og opp (1)
    Døme
    • gå dit bort!
    • fare langt bort;
    • kome bort frå;
    • bort om fjorden;
    • gå bort til nokon;
    • sjå bort i vegen;
    • bort på brua;
    • eg skal bort i kveld
  2. i ei anna lei
    Døme
    • snu seg bort;
    • vende seg bort
  3. frå ein person si eige til ein annan person
    Døme
    • auksjonere bort;
    • byte bort;
    • gje bort;
    • leige bort
  4. ut or syne;
    ikkje å sjå meir;
    Døme
    • kome bort;
    • somle bort;
    • gløyme bort;
    • hefte bort tida;
    • visne bort

Faste uttrykk

  • falle bort
    ikkje gjelde meir;
    bli borte;
    døy
  • gjere seg bort
    prestere dårleg;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    • døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    • vitje andre
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • kome bort i
    • røre, snerte nokon eller noko
      • bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
    • bli innblanda i (noko)
      • kome bort i uheldige miljø
  • love bort
    gjere lovnad om å gje noko
  • rive bort
    få til å døy
  • slå bort
    òg: ikkje vilje tale om (noko)