Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

brokk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘brudd’; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

sykelig tilstand der et organ, særlig en tarm, kommer ut av sitt normale leie

brokke

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

særlig i flertall: bruddstykke
Eksempel
  • hun siterte brokker av et dikt

Nynorskordboka 2 oppslagsord

brokk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘brot’; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

sjukleg tilstand der eit organ, særleg ein tarm, kjem ut av det normale leiet

brokke

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

særleg brukt i fleirtal: brotstykke
Døme
  • høyre brokkar av ei samtale