Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

brennbar

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. som kan brenne (1, 1);
    som lett antennes
    Eksempel
    • brennbar væske;
    • en brennbar gass;
    • fjernvarmeanlegg basert på brennbart avfall
  2. i overført betydning: som lett kan utløse en konflikt
    Eksempel
    • et brennbart spørsmål;
    • brennbare politiske temaer

knusk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnjóskr og fnjóskr

Betydning og bruk

tørket, svært brennbar sopp, før brukt til opptenning;
jamfør knuskkjuke

tennvæske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brennbar væske som en bruker til å tenne på et annet lettantennelig stoff med, for eksempel trekull

metan

substantiv intetkjønn

Opphav

av metyl og -an (2

Betydning og bruk

brennbar, farge- og luktløs gass av karbon (2 og hydrogen;
gruvegass (i kullgruver)

dietyleter

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør eter (2

Betydning og bruk

klar, svært brennbar væske som blant annet brukes som løsemiddel og til å gi narkose;

brennhet, brennheit

adjektiv

Betydning og bruk

  1. svært het (1);
    jamfør brenn- (1)
    Eksempel
    • en brennhet potet;
    • brennhet sand
  2. i overført betydning: preget av voldsom intensitet, konflikt eller uro;
    Eksempel
    • et brennhett tema;
    • et brennhett boligmarked;
    • et brennhett navn i britisk presse

etan

substantiv intetkjønn

Opphav

av eter (2 og -an (2

Betydning og bruk

fargeløs, luktfri og brennbar gass som fins i naturgass;
type alkan
Eksempel
  • produsere etan;
  • skille ut etan fra gassen

eter 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk aither ‘øvre luftlag’

Betydning og bruk

  1. stoff som en før trodde fylte himmelrommet
    Eksempel
    • en så for seg at lysbølgene beveget seg gjennom eteren
  2. i bestemt form entall: luftrommet der signaler fra radio og fjernsyn beveger seg fra sender til mottaker;
    fellesbetegnelse for radio og fjernsyn;
    Eksempel
    • uttale seg i eteren;
    • spille norsk musikk på eteren;
    • krav om mangfold i eteren;
    • sende direkte over eteren
  3. organisk forbindelse der et oksygenatom er forbundet med to karbonatomer
  4. fargeløs, svært brennbar væske med karakteristisk lukt, som tidligere ble brukt til narkose;
    Eksempel
    • en ulempe med eter var at det tok lang tid før pasienten sovnet inn

nafta

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gresk fra persisk

Betydning og bruk

  1. flyktig, brennbar væske framstilt av råolje

etyleter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fargeløs, svært brennbar væske med karakteristisk lukt, brukt blant annet som løsemiddel;

Nynorskordboka 12 oppslagsord

brennbar

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. som kan brenne (1, 1);
    som lett brenn
    Døme
    • brennbar væske;
    • brennbare stoff;
    • deponering av brennbart avfall
  2. i overført tyding: som lett kan utløyse ein konflikt
    Døme
    • eit brennbart spørsmål;
    • brennbare politiske tema

-bar

adjektiv

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘som ber’

Tyding og bruk

etterledd som lagar adjektiv av stomnen i verb, substantiv og adjektiv;
i ord som brennbar, dyrebar og sårbar

eter

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk aither ‘øvre luftlag’

Tyding og bruk

  1. stoff som ein før tenkte seg fylte himmelrommet
    Døme
    • teoriar om rørsla til jorda gjennom eteren
  2. i bunden form eintal: luftrommet der signal frå radio og fjernsyn flyttar seg frå sendar til mottakar;
    samnemning for radio og fjernsyn;
    Døme
    • sende reklame over eteren;
    • ein artist som vart mykje spela på eteren;
    • få med seg nyheitene på eteren;
    • på eteren fortel ei gammal dame frå tida då ho var ung
  3. organisk sambinding der eit oksygenatom er bunde saman med to karbonatom
  4. fargelaus, svært brennbar væske med karakteristisk lukt som tidlegare vart brukt til narkose;
    Døme
    • eteren vart introdusert som narkosemiddel på midten av 1800-talet

knusk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnjóskr og fnjóskr

Tyding og bruk

tørka, svært brennbar sopp, før brukt til opptenning;
jamfør knuskkjuke

etyleter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fargelaus, svært brennbar væske med karakteristisk lukt, brukt mellom anna som løysemiddel;

metan

substantiv inkjekjønn

Opphav

av metyl og -an (2

Tyding og bruk

brennbar, farge- og luktlaus gass av karbon (2 og hydrogen;
gruvegass (i kolgruver)

etan

substantiv inkjekjønn

Opphav

av eter og -an (2

Tyding og bruk

fargelaus, luktfri og brennbar gass som finst i naturgass;
type alkan
Døme
  • frakt av etan;
  • produsere og selje etan

dietyleter

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør eter

Tyding og bruk

klar, svært brennbar væske nytta mellom anna som løysingsmiddel og til å gje narkose;

tørrsprit, turrsprit

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

alkohol eller anna brennbar væske som har fått (halv)fast form med tilsetjing av ymse kjemiske emne

brennheit

adjektiv

Tyding og bruk

  1. særs heit (1);
    jamfør brenn- (1)
    Døme
    • ei brennheit steikjepanne;
    • brennheit sol
  2. i overført tyding: prega av sterk intensitet, konflikt eller uro;
    Døme
    • eit brennheitt tema;
    • brennheit kjærleik;
    • ein brennheit kandidat til VM-troppen