Avansert søk

98 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

bokstav

substantiv hankjønn

Uttale

bokstaˊv

Opphav

norrønt bókstafr

Betydning og bruk

  1. skrifttegn for en språklyd
    Eksempel
    • bokstaven e;
    • regne med bokstaver for de ukjente tallstørrelsene
  2. snevreste betydning
    Eksempel
    • lovens bokstav;
    • tolke paragrafen etter bokstaven

Faste uttrykk

  • liten bokstav
    bokstav (a, b, c osv.) som særlig brukes i løpende skrift;
    til forskjell fra stor bokstav
  • stor bokstav
    bokstav (A, B, C osv.) som særlig brukes som første skrifttegn i ord som innleder setninger og på første skrifttegn i egennavn;
    til forskjell fra liten bokstav

stor bokstav

Betydning og bruk

bokstav (A, B, C osv.) som særlig brukes som første skrifttegn i ord som innleder setninger og på første skrifttegn i egennavn;
til forskjell fra liten bokstav;

omega

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘stor o’

Betydning og bruk

tjuefjerde og siste bokstav i det greske alfabetet (ω, Ω)

Faste uttrykk

  • alfa og omega
    det viktigste
    • fysisk aktivitet er alfa og omega for god helse

forbokstav

substantiv hankjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

første bokstav i et ord
Eksempel
  • egennavn skrives med stor forbokstav

Faste uttrykk

  • bare forbokstaven
    mildt sagt, for svakt uttrykt;
    bare fornavnet
    • hektisk er bare forbokstaven på aktiviteten inne i på kontoret

diakritisk

adjektiv

Uttale

diakriˊtisk

Opphav

av gresk diakrinein ‘skille, skjelne’

Faste uttrykk

  • diakritisk tegn
    prikk, ring, strek, hale eller lignende som blir satt over eller under en bokstav for å klargjøre lydverdien eller for å skille ellers like ord

billighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av billig

Betydning og bruk

i jus: det som er rimelig eller hensiktsmessig

Faste uttrykk

  • etter billighet
    etter skjønn (og ikke bare etter lovens bokstav)

alfa 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

første bokstav i det greske alfabetet (α, Α)

Faste uttrykk

  • alfa og omega
    det viktigste
    • fysisk aktivitet er alfa og omega for god helse

versal

substantiv hankjønn

Opphav

av latin versus ‘verslinje’, opprinnelig ‘stor forbokstav i verslinje’

Betydning og bruk

stor bokstav;

stave 2

verb

Opphav

norrønt stafa

Betydning og bruk

forbinde bokstaver til stavelser og ord;
nevne bokstav for bokstav i et ord;
Eksempel
  • lære å stave;
  • stave seg gjennom et brev;
  • stave et navn riktig;
  • hvordan staver du ‘medisin’?

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Betydning og bruk

  1. kategori av individer, ting eller fenomener med felles kjennetegn eller egenskaper;
    (typisk) representant for en slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Eksempel
    • forskjellige typer ost;
    • skibindinger av den gamle typen
  2. person som er en typisk representant for en gruppe
    Eksempel
    • han er typen på en framgangsrik forretningsmann;
    • hun er ikke min type
  3. særegen og forenklet person (2) i litteratur, film eller lignende
    Eksempel
    • skape typer som folk kjenner seg igjen i
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallende trekk)
    Eksempel
    • en skummel type;
    • han var litt av en type;
    • det stod noen typer og hang på gatehjørnet
  5. mannlig kjæreste
    Eksempel
    • få seg type;
    • typen hennes ble med på turen
  6. i typografi: støpt eller utskåret bokstav eller annet tegn til å trykke på papir eller lignende;
    trykt skrifttegn
    Eksempel
    • skifte typer i skrivemaskinen;
    • overskriften står med fete typer

Nynorskordboka 46 oppslagsord

bokstav

substantiv hankjønn

Uttale

bokstaˊv

Opphav

norrønt bókstafr

Tyding og bruk

  1. skriftteikn for ein språklyd
    Døme
    • bokstaven A;
    • rekne med bokstavar for dei ukjende talstorleikane
  2. trongaste tyding
    Døme
    • lovas bokstav;
    • følgje eit regelverk etter bokstaven

Faste uttrykk

  • liten bokstav
    bokstav (a, b, c osb.) som særleg blir brukt i løpande skrift;
    til skilnad frå stor bokstav
  • stor bokstav
    bokstav (A, B, C osb.) som særleg blir brukt som første skriftteikn i ord som innleier ei setning og på første skriftteikn i eigennamn;
    til skilnad frå liten bokstav

omega

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘stor o’

Tyding og bruk

tjuefjerde og siste bokstav i det greske alfabetet (ω, Ω)

Faste uttrykk

  • alfa og omega
    det viktigaste
    • gode vegar er alfa og omega for næringsverksemda

kople

kopla

verb

Opphav

av lågtysk koppelen; jamfør koppel

Tyding og bruk

  1. binde saman hundar i koppel (1);
    setje koppel (2) på hund
  2. feste to eller fleire einskilddelar saman;
    binde saman
    Døme
    • kople saman systema;
    • kople til høgtalaren
  3. bringe saman;
    sameine
    Døme
    • dei kopla politikarar og næringsliv
  4. finne samanheng mellom fenomen, hendingar eller personar
    Døme
    • kople lyd med bokstav
  5. formidle kontakt mellom to personar
    Døme
    • ho kopla forfattaren med den kjende saksofonisten

Faste uttrykk

  • kople av
    ta pause frå noko;
    slappe av
    • kople av frå kjas og mas i byen
  • kople frå
    bryte sambinding med;
    losne frå
    • kople frå vogna
  • kople inn
    • setje ei eining i samband med ei anna;
      setje i funksjon;
      slå på
      • kople inn straumen
    • involvere i ei sak eller ein prosess
      • politiet er kopla inn
  • kople om
    • endre sambandet mellom delar, gjenstandar eller nettverk
      • kople om leidningane
    • endre tankemønster eller liknande
      • det er ikkje lett å kople om mentalt
  • kople opp
    setje i drift;
    montere
    • kople opp nytt datautstyr
  • kople opp mot
    • bringe ei eining i kontakt med ei anna
      • høgspentlinjene skal koplast opp mot sjøkabelen
    • knyte eit forhold eller ei sak til noko anna
      • ulykka vart kopla opp mot alkoholbruken i gjengen
  • kople ut
    • setje ut av funksjon;
      slå av
      • kople ut straumen
    • slutte å tenkje på
      • no må du prøve å kople ut problema

førebokstav, forbokstav

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

første bokstav i ord
Døme
  • skrive førebokstavane i namna sine

Faste uttrykk

  • berre førebokstaven
    mildt sagt, for svakt uttrykt;
    berre førenamnet
    • at det blir krevjande, er berre førebokstaven

versal

substantiv hankjønn

Opphav

av latin versus ‘verslinje’, opphavleg ‘stor førebokstav i verslinje’

Tyding og bruk

stor bokstav;

stave 2

stava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt stafa

Tyding og bruk

binde saman bokstavar til stavingar og ord;
nemne bokstav for bokstav i eit ord;
Døme
  • lære å stave;
  • stave seg gjennom eit brev;
  • stave namnet gale;
  • korleis stavar du ordet ‘kjensgjerning’?

ål 4

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk; same opphav som norrønt alr ‘syl’

Tyding og bruk

om eldre forhold: syl som setjarane brukte til å ta opp att bokstav som var sett gale i satsen

vokal 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, substantivering av vocalis (littera) ‘klangfull (bokstav)’, av vox ‘røyst’

Tyding og bruk

stemd språklyd som ein lagar med artikulasjonsorgana når ein lèt luft strøyme meir eller mindre fritt ut gjennom munnen;
til skilnad frå konsonant
Døme
  • vokalane våre er a, e, i, o, u, y, æ, ø og å;
  • låge eller høge vokalar;
  • korte eller lange vokalar

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
    (typisk) representant for ein slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Døme
    • ein ny type syklar;
    • alle typar av ost;
    • ski av gammal type;
    • den typen folk liker eg ikkje
  2. person som er ein typisk representant for ei gruppe
    Døme
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann;
    • ho er ikkje min type
  3. særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
    Døme
    • eventyra har gjerne typar
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
    Døme
    • han er ein underleg type;
    • han er litt av ein type;
    • nokre skumle typar
  5. mannleg kjærast
    Døme
    • få seg type;
    • kva heiter typen hennar?
  6. i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
    trykt skriftteikn
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen;
    • skrift i feite typar

tilde

substantiv hankjønn

Opphav

frå spansk

Tyding og bruk

diakritisk teikn (~) over ein bokstav for å syne at lyden skal uttalast nasalt (som i portugisisk ‘irmã’) eller palatalt (som i spansk ‘señor’)