Avansert søk

99 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

bokstav

substantiv hankjønn

Uttale

bokstaˊv

Opphav

norrønt bókstafr

Betydning og bruk

  1. skrifttegn for en språklyd
    Eksempel
    • bokstaven e;
    • regne med bokstaver for de ukjente tallstørrelsene
  2. snevreste betydning
    Eksempel
    • lovens bokstav;
    • tolke paragrafen etter bokstaven

Faste uttrykk

  • liten bokstav
    bokstav (a, b, c osv.) som særlig brukes i løpende skrift;
    til forskjell fra stor bokstav
  • stor bokstav
    bokstav (A, B, C osv.) som særlig brukes som første skrifttegn i ord som innleder setninger og på første skrifttegn i egennavn;
    til forskjell fra liten bokstav

stor bokstav

Betydning og bruk

bokstav (A, B, C osv.) som særlig brukes som første skrifttegn i ord som innleder setninger og på første skrifttegn i egennavn;
til forskjell fra liten bokstav;
Sjå: bokstav

etter billighet

Betydning og bruk

etter skjønn (og ikke bare etter lovens bokstav);

liten bokstav

Betydning og bruk

bokstav (a, b, c osv.) som særlig brukes i løpende skrift;
til forskjell fra stor bokstav;

diakritisk tegn

Betydning og bruk

prikk, ring, strek, hale eller lignende som blir satt over eller under en bokstav for å klargjøre lydverdien eller for å skille ellers like ord;

trykkbokstav

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

trykt bokstav;
håndskrevet bokstav med samme form som i trykk

samstave

verb

Opphav

opprinnelig ‘stemme overens bokstav for bokstav’

Betydning og bruk

  1. stemme overens;
    Eksempel
    • det han sa, samstavet ikke med det vi hadde hørt før
  2. komme overens
    Eksempel
    • de samstaves godt

blokkbokstav

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bokstav i blokkskrift

translitterere

verb

Opphav

av trans- og en avledning av latin littera ‘bokstav’

Betydning og bruk

omskrive fra ett alfabet til et annet
Eksempel
  • translitterere en russisk tekst til det latinske alfabetet

litteratur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘skrift, skriftlig framstilling’, av littera ‘bokstav’

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for alt skrevet eller trykt åndsarbeid, særlig innenfor et land, en epoke eller et fagområde
    Eksempel
    • norsk litteratur;
    • medisinsk litteratur;
    • litteraturen om utvandringen til Amerika

Nynorskordboka 49 oppslagsord

bokstav

substantiv hankjønn

Uttale

bokstaˊv

Opphav

norrønt bókstafr

Tyding og bruk

  1. skriftteikn for ein språklyd
    Døme
    • bokstaven A;
    • rekne med bokstavar for dei ukjende talstorleikane
  2. trongaste tyding
    Døme
    • lovas bokstav;
    • følgje eit regelverk etter bokstaven

Faste uttrykk

  • liten bokstav
    bokstav (a, b, c osb.) som særleg blir brukt i løpande skrift;
    til skilnad frå stor bokstav
  • stor bokstav
    bokstav (A, B, C osb.) som særleg blir brukt som første skriftteikn i ord som innleier ei setning og på første skriftteikn i eigennamn;
    til skilnad frå liten bokstav

stor bokstav

Tyding og bruk

bokstav (A, B, C osb.) som særleg blir brukt som første skriftteikn i ord som innleier ei setning og på første skriftteikn i eigennamn;
til skilnad frå liten bokstav;
Sjå: bokstav

liten bokstav

Tyding og bruk

bokstav (a, b, c osb.) som særleg blir brukt i løpande skrift;
til skilnad frå stor bokstav;
Sjå: bokstav, liten

overstroken

adjektiv

Tyding og bruk

som er stroken over
Døme
  • ein overstroken bokstav

blokkbokstav

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bokstav i blokkskrift

gram 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk gramma ‘bokstav, vekteining’

Tyding og bruk

eining for masse som svarar til ¹⁄₁₀₀₀ kg;
symbol g
Døme
  • brevet veg 20 gram

allitterasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aliterasjoˊn

Opphav

frå latin , av ad ‘til’ og littera ‘bokstav’

Tyding og bruk

rim (2 der trykktunge ord byrjar med same konsonant;

initial 1

substantiv hankjønn

Uttale

initsiaˊl; inisiaˊl

Opphav

av latin initialis ‘som høyrer til byrjinga’, av initium ‘byrjing’

Tyding og bruk

  1. førebokstav i eit namn
    Døme
    • han sette berre initialane sine under brevet
  2. (rikt prydd) første bokstav i eit manuskript
    Døme
    • initialane i handskriftet var illuminerte

kople

kopla

verb

Opphav

av lågtysk koppelen; jamfør koppel

Tyding og bruk

  1. binde saman hundar i koppel (1);
    setje koppel (2) på hund
  2. feste to eller fleire einskilddelar saman;
    binde saman
    Døme
    • kople saman systema;
    • kople til høgtalaren
  3. bringe saman;
    sameine
    Døme
    • dei kopla politikarar og næringsliv
  4. finne samanheng mellom fenomen, hendingar eller personar
    Døme
    • kople lyd med bokstav
  5. formidle kontakt mellom to personar
    Døme
    • ho kopla forfattaren med den kjende saksofonisten

Faste uttrykk

  • kople av
    ta pause frå noko;
    slappe av
    • kople av frå kjas og mas i byen
  • kople frå
    bryte sambinding med;
    losne frå
    • kople frå vogna
  • kople inn
    • setje ei eining i samband med ei anna;
      setje i funksjon;
      slå på
      • kople inn straumen
    • involvere i ei sak eller ein prosess
      • politiet er kopla inn
  • kople om
    • endre sambandet mellom delar, gjenstandar eller nettverk
      • kople om leidningane
    • endre tankemønster eller liknande
      • det er ikkje lett å kople om mentalt
  • kople opp
    setje i drift;
    montere
    • kople opp nytt datautstyr
  • kople opp mot
    • bringe ei eining i kontakt med ei anna
      • høgspentlinjene skal koplast opp mot sjøkabelen
    • knyte eit forhold eller ei sak til noko anna
      • ulykka vart kopla opp mot alkoholbruken i gjengen
  • kople ut
    • setje ut av funksjon;
      slå av
      • kople ut straumen
    • slutte å tenkje på
      • no må du prøve å kople ut problema

majuskel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin maiusculus ‘litt større’, diminutiv av maior ‘større’

Tyding og bruk

stor bokstav;
motsett minuskel