Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

blekksprut

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  2. i flertall: klasse (1, 2) av bløtdyr med åtte eller ti fangarmer som skiller ut blekk (2);
    Cephalopoda
Artikkelside

teleskopøye

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

særskilt øyeform hos dypvannsfisk og blekksprut
Artikkelside

sepiablekksprut

substantiv hankjønn

Opphav

av sepia

Betydning og bruk

tiarmet blekksprut med stripete mønster;
Sepia officinalis
Artikkelside

sepia

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk og latin ‘blekksprut’

Betydning og bruk

mørkebrunt fargestoff, opprinnelig utvunnet av blekk fra sepiablekksprut;
brunlig fargetone
Artikkelside

akkar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tiarmet blekksprut som fins i Nord-Atlanteren;
Todarodes sagittatus
Artikkelside

blekkjertel, blekk-kjertel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjertel hos blekksprut som skiller ut blekk (2)
Artikkelside

kjempeblekksprut

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor tiarmet blekksprut;
Architeuthis dux
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

blekksprut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  2. i fleirtal: klasse (1, 2) av blautdyr med åtte eller ti fangarmar som skil ut blekk (3, 2);
    Cephalopoda
Artikkelside

akkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

blekksprut med ti armar, vanleg langs norskekysten;
Todarodes sagittatus
Artikkelside

sepiablekksprut

substantiv hankjønn

Opphav

av sepia

Tyding og bruk

tiarma blekksprut med stripete mønster;
Sepia officinalis
Artikkelside

sepia

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk og latin ‘blekksprut’

Tyding og bruk

mørkebrunt fargestoff, opphavleg utvunne av blekk frå sepiablekksprut;
brunleg fargetone
Artikkelside

blekkjertel, blekk-kjertel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjertel (1) hos blekksprut som skil ut blekk (3, 2)
Artikkelside

kjempeblekksprut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stor tiarma blekksprut;
Architeuthis dux
Artikkelside

troll

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje same opphav som mellomhøgtysk trol(le) ‘uhyre, skrømt’; jamfør trylle

Tyding og bruk

  1. i folketru: stort (eller sjeldan lite), stygt, sterkt og farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen eller berget
    Døme
    • bergtroll;
    • skogtroll;
    • tru på tussar og troll
  2. leikefigur som førestiller troll (1)
    Døme
    • (kome, dukke opp) som troll av eske – brått, overraskande
  3. vond, slem, lei, uskikkeleg eller vrang skapning (menneske eller dyr)
    Døme
    • han er eit troll å ha som sjef;
    • ha eit troll til kjerring;
    • eit troll til hest
  4. farleg eller oftare ekkelt dyr;
    såleis: rovdyr, særleg ulv;
    orm;
    (lite) leddyr, bille, kongro, kryp, utøy, makk (i sår), mellom anna brukt kollektivt:
    Døme
    • det er mykje troll i graset;
    • krosstroll;
    • rumpetroll;
    • skorpetroll
  5. sjukdom eller plage (særleg slike som etter folketrua var påsette med trolldom);
    såleis: brå gikt, lumbago, revmatisme;
  6. Døme
    • skade nokon med troll;
    • det gjekk troll i ord – utsegna vart røyndom (sjølv om ho berre var tenkt som spøk)
  7. brukt i forsterkande uttrykk og eidar, ofte med adverbial funksjon:
    Døme
    • det var troll til heldig kar;
    • troll til plage;
    • troll til greier;
    • han er troll så sterk
    • i bunden form eintal med hankjønnsending: søren, pokker
      • kva trollen er dette?
      • det var som trollen!
      • trollen klype!

Faste uttrykk

  • som troll av eske
    plutseleg, overraskande
    • dukke opp som troll av eske
  • troll i eske
    leiketøy med figur som sprett opp av ei eske når loket blir teke av
Artikkelside