Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

bisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av bisk (2

Betydning og bruk

særlig brukt i tiltale: hund (1)
Eksempel
  • flink bisk!
  • kom da, bisken!

bisk 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. om hund: tilbøyelig til å bite
    Eksempel
    • hunden er bisk
  2. om person: ilter;
    Eksempel
    • se bisk og sammenbitt ut
    • brukt som adverb
      • avvise biskt

mannvond, mannevond

adjektiv

Betydning og bruk

om dyr: sint, bisk, olm mot folk
Eksempel
  • en mannvond stut

arabisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

araˊbisk

Opphav

substantivering av arabisk (2

Betydning og bruk

språk i den semittiske (2 språkgruppa hovedsakelig brukt i Midtøsten og Nord-Afrika
Eksempel
  • oversette norsk litteratur til arabisk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt arabisk

bissevov

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i barnespråk: bisk (1, hund

arabisk 2

adjektiv

Uttale

araˊbisk

Opphav

av araber

Betydning og bruk

som gjelder araberstater og arabere
Eksempel
  • arabisk navneskikk

Faste uttrykk

  • arabisk tall
    hvert av de vanlige talltegnene fra 0 til 9, som araberne førte til Europa fra India

antropofobisk

adjektiv

Uttale

antropofoˊbisk

Betydning og bruk

som gjelder eller som har antropofobi
Eksempel
  • ha antropofobiske tendenser

amøbisk

adjektiv

Uttale

amøˊbisk

Betydning og bruk

som gjelder amøber;
jamfør amøbe

amfibisk

adjektiv

Uttale

amfiˊbisk

Opphav

av amfibium

Betydning og bruk

som kan leve eller ferdes både i vann og på land

Nynorskordboka 12 oppslagsord

bisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av tysk Bisschen ‘liten bit’

Tyding og bruk

  1. første (eller andre) måltid om morgonen;

bisk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av bisk (3

Tyding og bruk

særleg brukt i tiltale: hund (1)
Døme
  • kome no, bisken!
  • flink bisk!

bisk 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. om hund: sinna og lei til å bite
  2. om person: morsk og avvisande
    Døme
    • vere bisk i orda
    • brukt som adverb
      • svare biskt
  3. om person: flink, rask (2, 1)
    Døme
    • bisk til å lese

mannvond, mannevond

adjektiv

Tyding og bruk

om dyr: sint, bisk, olm mot folk
Døme
  • ein mannvond stut

arabisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

araˊbisk

Opphav

substantivering av arabisk (2

Tyding og bruk

språk i den semittiske (2 språkgruppa hovudsakleg brukt i Midtausten og Nord-Afrika
Døme
  • omsetje norsk litteratur til arabisk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke eit godt arabisk

bissevov

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i barnespråk: bisk (2, hund

amfibisk

adjektiv

Uttale

amfiˊbisk

Opphav

av amfibium

Tyding og bruk

som kan leve eller ferdast både på land og i vatn

zambisk

adjektiv

Uttale

samˊbisk

Tyding og bruk

som gjeld Zambia og zambiarar

taggete

adjektiv

Opphav

av tagg (1

Tyding og bruk

  1. med (mange) taggar;
    full av taggar, piggar
    Døme
    • ei taggete klungergrein;
    • ein taggete ståltrådpiggtråd

arabisk 2

adjektiv

Uttale

araˊbisk

Opphav

av arabar

Tyding og bruk

som gjeld arabarstatar og arabarar
Døme
  • arabisk namneskikk

Faste uttrykk

  • arabisk tal
    kvart av talteikna frå 0 til og med 9, som arabarane førte til Europa frå India