bagler
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt baglar, flertall av bagall; av latin baculus ‘bispestav’Betydning og bruk
tilhenger av kirkepartiet i de norske borgerkrigene omkring år 1200;
til forskjell fra birkebeiner
Eksempel
- bisp Nikolas og baglerne kjempet mot kong Sverre