Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

apostrof

substantiv hankjønn

Uttale

apostroˊf

Opphav

av gresk apostrophpos ‘vende bort’, fordi aksenttegnet vender bort

Betydning og bruk

i ortografi: tegnet ‘, som markerer genitiv i ord som ender på -s, -x eller -z, eller markerer at én eller flere bokstaver er sløyfet;
for eksempel i Vesaas’ bøker, sommer’n, ha’kke

apostroftegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

apostrofere

verb

Uttale

apostrofeˊre

Betydning og bruk

  1. avbryte en tale med apostrofe til noen eller noe
  2. sette apostrof

apo-

prefiks

Opphav

av gresk apo ‘bort (fra)'

Betydning og bruk

bort fra, også i overført betydning;
i ord som apologi og apostrof

Nynorskordboka 4 oppslagsord

apostrof

substantiv hankjønn

Uttale

apostroˊf

Opphav

av gresk apostrophos ‘vende bort’, fordi aksentteiknet vender bort

Tyding og bruk

i ortografi: teiknet ‘, som markerer genitiv i ord som endar på -s, -x eller -z, eller markerer at éin eller fleire bokstavar er sløyfa ved samandraging;
til dømes i Vesaas’ bøker, har’kje

apostrofteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

apo-

prefiks

Opphav

av gresk apo ‘bort (frå)'

Tyding og bruk

bort frå, også i overført tyding;
til dømes i apologi og apostrof

apostrofere

apostrofera

verb

Uttale

apostrofeˊre

Tyding og bruk

  1. avbryte ein tale med ein apostrofe til nokon eller noko
  2. setje apostrof