Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

antikk 1

substantiv hankjønn

Uttale

antikˊk

Opphav

substantivering av antikk (2

Betydning og bruk

i bestemt form entall: den gresk-romerske tiden (ca. 2000 f.Kr.–300 e.Kr) og dens kunst og kultur
Eksempel
  • kunstskatter fra antikken

antikk 2

adjektiv

Uttale

antikˊk

Opphav

gjennom fransk antique; fra latin antiquus ‘gammel’

Betydning og bruk

  1. som gjelder, skriver seg fra antikken
    Eksempel
    • antikk stil;
    • de antikke klassikerne
  2. i gammeldags stil;
    gammel
    Eksempel
    • et antikt middagsservise

amaryllis

substantiv hankjønn

Uttale

amarylˊlis

Opphav

etter navnet til nymfen Amaryllis i antikk poesi

Betydning og bruk

  1. prydplante i narsissfamilien;
    Amaryllis belladonna
  2. Eksempel
    • før jul går det mye av julestjerner, amaryllis og rød ildtopp

prosodi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pros ‘til, med’ og ode ‘sang’

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: lære om lyders og stavelsers lengde, styrke, hørlighet, tonehøyde og lignende
  2. lære om (antikk) verskunst, bygd på stavelseslengden

lystslott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

landlig slott brukt til kortere opphold
Eksempel
  • et lystslott i antikk stil

frygisk toneart

Betydning og bruk

skala (1) i gresk antikk eller i kirkelig mellomalder brukt i musikk;

frygisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder oldtidslandskapet Frygia i Lilleasia

Faste uttrykk

  • frygisk lue
    myk, kjegleformet lue med ørelapper og frambøyd topp
  • frygisk toneart
    skala i gresk antikk eller i kirkelig mellomalder brukt i musikk

antikisere

verb

Uttale

antikiseˊre

Opphav

av antikk (2

Betydning og bruk

  1. etterligne gammel stil, særlig antikken;
    Eksempel
    • en antikiserende stil
  2. teknikk (2) innen maling og lignende for å få nye ting til å se gamle ut

amfora

substantiv hankjønn

Uttale

amfoˊra

Opphav

av latin amphora; fra gresk , opprinnelig ‘båret på begge sider’

Betydning og bruk

antikk krukke med to ører og trang hals

Nynorskordboka 12 oppslagsord

antikk 1

substantiv hankjønn

Uttale

antikˊk

Opphav

substantivering av antikk (2

Tyding og bruk

i bunden form eintal: den gresk-romerske tida (ca. 2000 f.Kr.–300 e.Kr) og kunst og kultur i denne tida
Døme
  • kunstskattar frå antikken

antikk 2

adjektiv

Uttale

antikˊk

Opphav

gjennom fransk antique; frå latin antiquus ‘gammal’

Tyding og bruk

  1. som gjeld, skriv seg frå antikken
    Døme
    • antikk stil;
    • dei antikke klassikarane
  2. i gammaldags stil;
    gammal
    Døme
    • eit antikt middagsservise

prosodi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pros ‘til, med’ og ode ‘song’

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: (lære om) fonetiske fenomen som omfattar rekkjer av språklydar (til dømes stavingar og ord), mellom anna trykk og tonelag
  2. lære om (antikk) versekunst: verselære bygd på stavingslengd

element

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin elementum ‘grunnemne, grunnsetning’

Tyding og bruk

  1. i antikk naturvitskap: grunnemne, urstoff
  2. del av eit heile;
    Døme
    • setje opp hus av prefabrikkerte element;
    • dei ulike elementa i forteljinga;
    • eit forstyrrande element i saka
  3. særleg i fleirtal: personar som høyrer til i eit samfunnslag, ein organisasjon eller likande
    Døme
    • destruktive element;
    • ytterleggåande element
  4. særleg i fleirtal: naturkrefter
    Døme
    • stri mot elementa
  5. i fysikk: apparat som gjev elektrisk straum ved kjemiske prosessar;
    del av elektrisk batteri (4)
  6. i matematikk: del av ei mengd (2)

Faste uttrykk

  • dei fire elementa
    jord, vatn, luft og eld
  • det våte element
    vatn, væske;
    sjø, hav
  • i sitt rette element
    i sitt naturlege miljø;
    der ein liker seg

gullalder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gullaldr; frå latin

Tyding og bruk

  1. i antikk dikting: første og lykkelegaste tidbolken for menneska
  2. Døme
    • ein gullalder i norsk dikting;
    • kunsten opplever ein gullalder

frygisk skala

Tyding og bruk

særskild skala (1) i gresk antikk eller i kyrkjeleg mellomalder brukt i musikk;
Sjå: frygisk

by på

Tyding og bruk

Sjå: by
  1. tilby mat eller drikk
    Døme
    • by på kaffi
  2. føre med seg;
    ha (eit visst trekk)
    Døme
    • arbeidet baud på store utfordringar;
    • byen baud på eit pulserande liv
  3. gje bod (3)
    Døme
    • by på ein antikk vase

frygisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld det gamle Frygia i Vesleasia

Faste uttrykk

  • frygisk lue
    mjuk, kjegleforma lue med øyrelappar og frambøygd topp
  • frygisk skala
    særskild skala i gresk antikk eller i kyrkjeleg mellomalder brukt i musikk

by 2, byde

byda

verb

Opphav

norrønt bjóða

Tyding og bruk

  1. gje ordre om å gjere noko;
    gje pålegg om;
    Døme
    • gjere det som lova byr
  2. føre fram helsing eller liknande
    Døme
    • by velkomen
  3. gje tilbod om;
    invitere til å bli med
    Døme
    • by nokon drikke;
    • dei vart bodne til bords
  4. vere villig til å betale;
    gje pristilbod
    Døme
    • by 100 kroner for kniven

Faste uttrykk

  • by av
    nekte, avslå
  • by fram
    • setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
      • by fram eit fat med kaker
    • stille til rådvelde
      • kvalitetar som berre bygdene kan by fram
    • leggje fram for sal
      • biletet vart bode fram til sal
  • by imot
    vekkje mothug eller kvalme
    • maten baud han imot
  • by inn
    invitere
    • by inn til kyrkjekonsert
  • by opp
    • be nokon om å danse (med seg);
      engasjere
      • han baud opp til dans
    • drive opp prisen med høgare bod
  • by over
    gje eit høgare bod
  • by på seg sjølv
    la andre ta del i eigne tankar og kjensler;
    syne fram personlegdomen sin
  • by på
    • tilby mat eller drikk
      • by på kaffi
    • føre med seg;
      ha (eit visst trekk)
      • arbeidet baud på store utfordringar;
      • byen baud på eit pulserande liv
    • gje bod
      • by på ein antikk vase
  • by seg fram
    gjere seg attraktiv for bruk;
    stå til rådvelde
    • kroppar som byr seg fram på reklameflater;
    • næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
  • by seg
    • oppstå;
      melde seg
      • nytte høvet når det byr seg;
      • det baud seg betre sjansar for arbeid i byen;
      • ta det som byr seg
    • seie seg villig
      • ho baud seg til å følgje han
  • by til
    • byrje
      • plantene baud til å vekse
    • gjere seg klar til
      • by til kamp
  • by under
    gje eit lågare bod
  • by ut
    gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
    • dei baud ut odelsjord til sal
  • takk som byr
    brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande

antikisere

antikisera

verb

Uttale

antikiseˊre

Opphav

av antikk (2

Tyding og bruk

  1. etterlikne eldre stil, særleg antikken;
    Døme
    • ein antikiserande stil
  2. teknikk (2) innan maling og liknande for å få nye ting til å sjå gamle ut