Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

ansiennitet

substantiv hankjønn

Uttale

ansieniteˊt

Opphav

av fransk ancien ‘gammel’

Betydning og bruk

(rett, fordel som følger av) tjenestetid i et arbeid eller tid en har vært medlem i en organisasjon
Eksempel
  • ha lang ansiennitet;
  • ha ti års ansiennitet;
  • ha ansiennitet i OBOS;
  • det går etter ansiennitet;
  • han har lengre ansiennitet enn jeg

tjenesteansiennitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ansiennitet som har betydning for lønn, pensjon og lignende
Eksempel
  • to års tjenesteansiennitet gir opprykk;
  • få godskrevet tjenesteansiennitet for omsorgsarbeid

begynnerlønn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av begynner

Betydning og bruk

lønn en får når en begynner i en stilling og ikke har opptjent ansiennitet
Eksempel
  • begynnerlønnen for sivilingeniører har økt kraftig

lønnsansiennitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ansiennitet som beregnes ut fra tidligere relevant yrkeserfaring, utdanning og realkompetanse når lønnen til en ansatt skal fastsettes

ansiennitetsprinsipp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • følge ansiennitetsprinsippet ved overtallighet

opparbeide

verb

Betydning og bruk

  1. få til å vokse fra ingenting;
    gradvis bygge opp;
    utvikle
    Eksempel
    • opparbeide et firma;
    • hun opparbeidet tillit hos velgerne
    • brukt som adjektiv
      • møysommelig opparbeidet kompetanse
  2. bygge, anlegge
    Eksempel
    • opparbeide en lekeplass
    • brukt som adjektiv
      • opparbeidede uteområder
  3. arbeide så en får rett til
    Eksempel
    • opparbeide alderstillegg;
    • han har opparbeidet pensjon
    • brukt som adjektiv
      • opparbeidet ansiennitet

lønnssats

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fastsatt størrelse på lønn, avhengig av blant annet kvalifikasjoner, ansiennitet og arbeidsområde

eldstemann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med høyest alder;
person med lengst ansiennitet;
Eksempel
  • eldstemannen på laget

Nynorskordboka 8 oppslagsord

ansiennitet

substantiv hankjønn

Uttale

ansieniteˊt

Opphav

av fransk ancien ‘gammal’

Tyding og bruk

(rett, føremon som følgjer av) tenestetid i eit arbeid
Døme
  • ha ti års ansiennitet

tenesteansiennitet, tenestansiennitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ansiennitet som har påverknad på løn, pensjon og liknande
Døme
  • to års tenesteansiennitet gjev opprykk;
  • få godskrive tenesteansiennitet for omsorgsarbeid

lønsansiennitet, lønnsansiennitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ansiennitet som blir rekna ut på bakgrunn av tidlegare relevant yrkeserfaring, utdanning og realkompetanse når løna til ein tilsett skal fastsetjast

lønssats, lønnssats

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fastsett storleik på løn, avhengig av blant anna kvalifikasjonar, ansiennitet og arbeidsområde

begynnarløn, begynnarlønn

substantiv hokjønn

Opphav

av begynnar

Tyding og bruk

løn (1, 3) ein får når ein byrjar i ei stilling og ikkje har tent opp ansiennitet;

byrjarløn, byrjarlønn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

løn (1, 3) ein får når ein byrjar i ei stilling og ikkje har tent opp ansiennitet;

ansiennitetsprinsipp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • følgje ansiennitetsprinsipp når bedrifta må nedbemanne

eldstemann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person med høgast alder;
person med lengst ansiennitet;
Døme
  • eldstemann på laget