Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

ambiguiteˊt

av latin ambiguus ‘tvetydig, skiftende’, av ambigere ‘vakle, tvile’; jamfør ambi-

det å være tvetydig;

prefiks

av latin ambo ‘begge’

prefiks (1) brukt i ord som uttrykker tvetydighet;

substantiv hankjønn

ambiguiteˊt

av latin ambiguus ‘tvitydig, skiftande’, av ambigere ‘vakle, tvile’; jamfør ambi-

det at noko er tvi- eller fleirtydig;

prefiks

av latin ambo ‘begge’

prefiks (1) brukt i ord som uttrykkjer at noko er tvitydig;