Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv intetkjønn

av latin (nomen) adjectivum ‘(navn) som blir lagt til’

ord som karakteriserer et substantiv, og som på norsk kan gradbøyes og bøyes i kjønn (4) og tall (, 4)

substantiv inkjekjønn

av latin (nomen) adjectivum ‘(namn) som blir lagt til’

ord som uttrykkjer eigenskapar ved substantiv, som på norsk kan gradbøyast og bøyast i kjønn (4) og tal

substantiv inkjekjønn

norrønt kyn, påverka av latin sexus; i tydinga ‘grammatisk kjønn’ etter latin genus

sum av fysiologiske eigenskapar hos individ som produserer same slag kjønnsceller
Døme
- kva kjønn har barnet?
- - hankjønn
  - hokjønn
  - tvikjønn
gruppe av individ eller organismar som anten har hankjønns- eller hokjønnseigenskapar
Døme
- personar av begge kjønn;
- arbeide for likestilling mellom kjønna
kjønnsorgan
Døme
- vise fram kjønnet sitt
i språkvitskap: kvar av to eller tre klasser som substantiva, adjektiva og ein del av pronomena er delte inn i;
genus (2)
Døme
- grammatisk kjønn;
- kva kjønn har dette substantivet?