Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

veitsle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt veizla, av veita ‘yte, skaffe’

Betydning og bruk

  1. festlig selskap med mat og drikke;
  2. om norrøne forhold: rett til fritt opphold for konge eller embetsmann med følge
Artikkelside

veite

verb

Opphav

norrønt veita

Betydning og bruk

lede vann i grøft eller renne;
lage veit (1);
Eksempel
  • veite vekk vannet;
  • veite dypere
Artikkelside

veit

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt veit, veita; av veite

Betydning og bruk

  1. renne (1, 1) gravd i bakken for å lede bort vann fra for eksempel en åker eller en vei;
    Eksempel
    • grave en veit langs veien for å lede unna vannet
  2. smal gate;
    smal gang mellom hus;
    Eksempel
    • veitene i Trondheim
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

veitsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt veizla, av veita ‘yte, skaffe’

Tyding og bruk

  1. festleg lag med mat og drikke;
  2. i norrøn tid: rett til fritt opphald for konge eller embetsmann med følgje
Artikkelside

veite 2

veita

verb

Opphav

norrønt veita

Tyding og bruk

leie vatn i grøft eller renne;
Døme
  • veite vekk vatn;
  • veite vatnet frå vegen

Faste uttrykk

  • veite ut
    gjere jorda tørrare med grøfting
Artikkelside

veit 1, veite 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt veit, veita; av veite (2

Tyding og bruk

  1. renne (1, 1) graven i bakken for å leie vatn bort frå til dømes ein åker eller ein veg;
    Døme
    • grave ei veit langs vegen for å leie unna vatnet
  2. smal gate i by;
    smal gang mellom hus;
    Døme
    • veitene i Trondheim
Artikkelside