Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

krykkje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

grå og hvit måkefugl med svart på spissen av vingene og som mangler tå bak;
Rissa tridactyla

rissværing

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -væring

Betydning og bruk

person fra Rissa i Fosen

Nynorskordboka 9 oppslagsord

strek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt strik

Tyding og bruk

  1. rissa eller teikna linje
    Døme
    • teikne ein rett strek;
    • lage strekar på arket;
    • det var skore inn strekar i tømmeret;
    • læraren set strek under alle feila
  2. linjeføring (1) til ein teiknar
    Døme
    • ho har ein elegant og tydeleg strek
  3. Døme
    • deltakarane stod på streken
  4. smal stripe
    Døme
    • ein fugl med kvite strekar på sida
  5. linje i (ei tenkt) gradinndeling
    Døme
    • nokre strekar for langt
  6. Døme
    • vinden dreidde nokre strekar mot vest
  7. overraskande, listig eller rampete handling;
    påfunn;
    Døme
    • ein artig strek;
    • gjere mange leie strekar

Faste uttrykk

  • gå over streken
    overskride grensa for det sømelege;
    gå for vidt
    • politikaren har mange gongar gått over streken med rasistiske utsegner;
    • komikaren har ein grov humor, og somme tider går vitsane hennar over streken
  • raud strek
    1. raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
      • få mange raude strekar
    2. grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
      • foreldre må setje nokre raude strekar for barna
  • setje/slå ein strek over
    sjå på som ugjort, oppgjort eller gløymt
    • dei sette ein strek over det som hadde hendt;
    • vi slår ein strek over usemja
  • setje strek
    avslutte
    • dei sette strek for debatten
  • starte frå strek
    om veddeløpshest: starte utan handikap (1)
  • strek i rekninga
    noko som går på tvers av planane;
    vonbrot
    • det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga
  • tynn som ein strek
    svært tynn

veggskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

ord, teikning og liknande som er skrivne eller rissa inn på ei hard overflate, særleg på ein vegg;

risse

rissa

verb

Tyding og bruk

  1. teikne (med noko spist)
    Døme
    • risse førebokstavane i borken
  2. i overført tyding: prege
    Døme
    • stå rissa inn i minnet

Faste uttrykk

  • risse opp
    dra opp hovudlinjene

krykkje 2

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med krykkje (3

Tyding og bruk

grå og kvit måse med svart på spissen av vengene og som manglar tå bak;
Rissa tridactyla

bergkunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kunst frå forhistorisk tid måla på, hogd eller rissa i fjell;
jamfør helleristing

graffiti

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk fleirtal av graffito ‘risp’; samanheng med -graf

Tyding og bruk

ord eller teikning som er rissa på vegg eller liknande;

inngravert

adjektiv

Tyding og bruk

som er rissa inn;
jamfør gravere
Døme
  • eit skilt med inngraverte namn

rissværing

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -væring

Tyding og bruk

person frå Rissa i Fosen

innrissa

adjektiv

Opphav

av inn (2 og risse

Tyding og bruk

som er rissa inn i noko
Døme
  • veggen var mest dekt av innrissa bokstavar