Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

planke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt planka; fra latin

Betydning og bruk

  1. langt trestykke som er tykkere enn et bord og tynnere enn en bjelke
    Eksempel
    • gulvet var laget av solide planker
  2. i overført betydning: letteste oppgave ved eksamen;
    Eksempel
    • den andre oppgaven var planken

Faste uttrykk

  • få planke
    treffe satsplanken i lengdehopp eller tresteg

Nynorskordboka 1 oppslagsord

planke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt planka; frå latin

Tyding og bruk

  1. trestykke som er grovare enn eit bord og tynnare enn ein bjelke
    Døme
    • kjøpe inn plankar til eit byggjeprosjekt
  2. i overført tyding: lettaste oppgåve ved eksamen;
    Døme
    • dei fleste valde planken

Faste uttrykk

  • få planke
    treffe satsplanken i lengdehopp eller tresteg