Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
44372 treff
Bokmålsordboka
21559
oppslagsord
Og
symbol
Betydning og bruk
symbol for grunnstoffet
oganesson
Artikkelside
lykke
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lykka
;
av
lavtysk
(
ge
)
lucke
‘skjebne, lykke’
Betydning og bruk
skjebne
(1)
,
tilfeldighet
Eksempel
er
lykken
god, rekker vi toget
god skjebne
;
framgang, hell
Eksempel
ha
lykken
med seg
;
bedre
lykke
neste gang!
det var en
lykke
at skredet gikk bortenfor husene
som etterledd i ord som
fiskelykke
vinnerlykke
dyp og varig følelse av glede og velvære
Eksempel
finne
lykken
;
stråle av
lykke
Faste uttrykk
friste lykken
gjøre et forsøk i håp om å lykkes
;
prøve lykken
gjøre lykke
vekke begeistring
;
ha suksess
gjøre
lykke
hos publikum
lykke på reisen!
god reise!
lykke til!
brukt som lykkønskning til en som skal gjøre noe
lykke til med arbeidet!
lykken er bedre enn forstanden
hellet gjør at noe går bra selv om en har handlet uklokt
prøve lykken
gjøre et forsøk i håp om å lykkes
;
gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
;
jamfør
søke lykken
prøve lykken som fotballspiller
;
prøve lykken i utlandet
på lykke og fromme
på måfå, på slump
arbeidet har gått på lykke og fromme
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadd
til lykke!
brukt som lykkønskning: gratulerer!
til lykke med dagen!
til lykke med konfirmanten!
være sin egen lykkes smed
forme sin egen skjebne
;
jamfør
være sin egen lykkesmed
Artikkelside
testkapasitet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kapasitet
(1)
,
evne
(
1
I
, 1)
og mulighet til å teste
Eksempel
laboratoriet hadde stor testkapasitet
Artikkelside
thaimat
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
thailandsk mat
Eksempel
thaimat som vårruller og kjøtt i rød karrisaus
Artikkelside
tett
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þéttr
Betydning og bruk
som ikke har hull, åpninger
eller lignende
;
motsatt
lekk
(
3
III)
Eksempel
en tett beholder
;
tønna er
tett
som etterledd i ord som
lydtett
lystett
vanntett
som har
tetnet
;
tilstoppet
Eksempel
være
tett
i nesen
;
vasken er tett
som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
Eksempel
tett skog
;
en tett hekk
;
garn med tette masker
sammentrengt, konsentrert
;
kompakt
Eksempel
tett skydekke
;
tett
luft
;
tett trafikk
;
det er tett med folk
brukt
som adverb
:
det snødde
tett
;
et
tett
befolket område
;
tett opp til virkeligheten
om forhold mellom mennesker:
nær
(
1
I
, 2)
,
fortrolig
(1)
Eksempel
tett samarbeid
;
være i tett dialog
;
naboskapet blir kanskje i tetteste laget
brukt som adverb:
arbeide tettere sammen
fast bygd
;
fyldig, solid
Eksempel
en tett og kraftig kar
som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting
;
dum, treg
Eksempel
være litt tett
som foregår med korte mellomrom
Eksempel
tette togavganger
;
i tett rekkefølge
brukt som adverb:
bilene kjører tett
;
drikke tett
brukt som adverb: nært, uten mellomrom
Eksempel
danse tett sammen
;
slutte
tett
inntil
;
være tett på
;
bo
tett
ved stasjonen
;
tett opp til virkeligheten
;
tett etter krigen
Faste uttrykk
holde tett
ikke røpe
eller
si noe
komme tett på
komme nær
;
bli godt kjent med
tv-programmet kommer tett på kunstneren
tett i nøtta
dum, teit
;
tett/tjukk i pappen
avgjørelsen var helt tett i nøtta
;
jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
tett i tett
i tallrik menge med små mellomrom
husene lå tett i tett
Artikkelside
teste
verb
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
test
Betydning og bruk
prøve ut egenskaper, yteevne, materiale eller lignende
Eksempel
teste sofaen
;
de testet den nye sjokoladen
;
vi tester ut nye ting
;
teste
yteevnen til en motor
;
teste ut nye busser
undersøke en persons ferdigheter, intelligens
eller lignende
Eksempel
teste seg selv
undersøke og analysere kjemiske eller fysiske egenskaper
Eksempel
hun har testet seg
;
han har testet positivt
Artikkelside
tertiær
1
I
substantiv
ubøyelig
Uttale
tærtsiær
Betydning og bruk
eldre betegnelse for geologisk periode mellom
kritt
(
2
II)
og
kvartær
(
1
I)
;
paleogen
,
neogen
Artikkelside
tertedeig
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
deig av mel, smør og vann
;
jamfør
butterdeig
,
mørdeig
Artikkelside
terrorisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
bruk av vold mot sivile for å skape frykt og for å fremme et (politisk) mål
Eksempel
terrorisme og legitim frigjøringskamp mot en okkupasjonsmakt er ikke det samme
Artikkelside
terrengløp
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
løp
(2)
i vekslende terreng
;
til forskjell fra
gateløp
(1)
og
baneløp
Artikkelside
Nynorskordboka
22813
oppslagsord
Og
symbol
Tyding og bruk
symbol for grunnstoffet
oganesson
Artikkelside
tasle
,
tatle
1
I
tasla, tatla
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
;
kanskje
samanheng
med
tasse
(
2
II)
Tyding og bruk
røre seg med små eller subbande steg
;
tasse
(
2
II)
,
tusle
(
2
II
, 1)
Døme
tasle i veg
;
små føter taslar over golvet
;
det tasla bak huset
spille tid
;
arbeide seint
;
klusse
,
pusle
(
1
I)
Døme
gå og
tasle
og ikkje få seg ferdig
Artikkelside
lykke
,
lukke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukka
og
lykka
;
av
lågtysk
(
ge
)
lucke
‘lagnad, lykke’
Tyding og bruk
lagnad
(1)
,
slump
(1)
Døme
er lykka god, når vi fram i tide
god lagnad
;
framgang, hell
Døme
ha lykka med seg
;
betre
lykke
neste gong!
det var ei
lykke
at skredet gjekk bortanfor husa
som etterledd i ord som
fiskelykke
vinnarlykke
djup og varig kjensle av glede og velvære
;
sæle
(
1
I)
Døme
streve etter lykka
;
finne lykka i livet
;
bli fylt av
lykke
;
stråle av
lykke
Faste uttrykk
freiste lykka
prøve ut noko som ein vonar vil lykkast
;
prøve lykka
gjere lykke
gjere oppglødd
;
ha suksess
gjere
lykke
hos publikum
lykka er betre enn forstanden
hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
lykke på reisa!
god reise!
lykke til!
brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
lykke til med arbeidet!
prøve lykka
prøve ut noko som ein håper vil lykkast
;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
;
jamfør
søkje lykka
ho prøvde lykka som modell
;
prøve lykka i USA
på lykke og fromme
på vona, på slump, som vågnad
gjere noko på lykke og fromme
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til lykke!
brukt som lykkynsking: gratulerer!
til
lykke
med dagen!
til lykke med barnet!
vere si eiga lykkes smed
forme sin eigen lagnad
;
jamfør
vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside
teskei
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lita skei, til dømes til å røre i te
eller
kaffi med
brukt som måleining i matlaging: 5 ml
;
forkorta
ts
Døme
ei teskei salt
mengd som rømmest i ei teskei
Døme
ei lita teskei med rømme
i
overført tyding
: lita mengd
;
dose
(
1
I
, 2)
Døme
saka løyste seg med ei teskei diplomati
Faste uttrykk
få inn med teskei
måtte bli forklart noko svært utførleg for å forstå
gje inn med teskei
måtte forklare noko på ein nøyen og omstendeleg måte
Artikkelside
tappenstrek
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Zapfenstreich
, av
zapfen
‘tappe’ og
Streich
‘slag’, opphavleg signal til å slå tappen i øltønna og stoppe serveringa
Tyding og bruk
i militæret: kveldssignal eit kvarter før rosignal
Døme
blåse tappenstrek
Artikkelside
terrengløp
,
terrenglaup
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
løp
(2)
i vekslande terreng
;
til skilnad frå
gateløp
(1)
og
baneløp
Artikkelside
terrakotta
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
italiensk
terra cotta
‘brend leire’
Tyding og bruk
brend, uglasert og raudbrun leire i kar, figurar
eller liknande
Døme
ei krukke av terrakotta
ting av
terrakotta
(1)
Døme
små terrakottaer
farge som
terrakotta
(1)
;
jamfør
raudbrun
Døme
ei jakke i terrakotta
Artikkelside
termonukleær
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
termo-
og
nukleær
Tyding og bruk
som verkar gjennom varme som blir utvikla ved endringar i atomkjernen
Døme
termonukleære våpen
Artikkelside
termometer
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
termo-
og
-meter
Tyding og bruk
instrument til måling av temperatur
;
temperaturmålar
,
gradestokk
Døme
termometeret viste to plussgrader
Artikkelside
tertiær
1
I
substantiv
ubøyeleg
Tyding og bruk
eldre nemning for geologisk periode mellom
krit
(
3
III)
og
kvartær
(
1
I)
;
paleogen
,
neogen
Artikkelside
1
2
3
…
2282
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
2282
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100