Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

oppheve

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

sette ut av kraft;

ta bort;

gjøre slutt på

Eksempel

oppheve en kontrakt;
støtteordningen skal oppheves;
de har nå opphevet loven

brukt som adjektiv:
- et opphevet skille

Nynorskordboka 1 oppslagsord

dialektikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dialektike (tekhne) ‘samtale(kunst)'; av dialekt

Tyding og bruk

filosofisk metode der ein bruker samtale (spørsmål og svar, argument og motargument) for å granske eit omgrep eller ei sak
lære om at tanken (og utviklinga) går gjennom motsetningar som blir opphevde ved å gå opp i høgare einingar