Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

individ

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin individuus ‘udelelig’

Betydning og bruk

en enkelt person eller et enkelt vesen, særlig sett i forhold til art, gruppe, klasse eller samfunn
Eksempel
  • motsetningen mellom individ og samfunn;
  • geiteflokken teller cirka 30 individer
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

storkobbe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

selart der individa lever einskildvis i arktiske hav;
Erignathus barbatus
Artikkelside

naturleg utval

Tyding og bruk

i utviklingslæra: det at dei best utrusta individa eller artene av dyr og planter lever vidare;
Sjå: utval
Artikkelside

omgrepsvidd, omgrepsvidde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i filosofi: mengd av dei tinga (elementa, individa, gjenstandane) som fell inn under eit omgrep (1);
Artikkelside

art

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk ‘natur, medfødd eigenskap’

Tyding og bruk

  1. eigenskapane til noko eller nokon;
    Døme
    • eit problem av åndeleg art;
    • tilfelle av denne arta;
    • skaden er av ei alvorleg art;
    • køyretøy av forskjellig art
  2. undergruppe av dyre- eller planteslekt der individa får einsarta avkom med evne til å få eige avkom
    Døme
    • ei art i bjørnefamilien;
    • truga arter;
    • ta vare på mangfaldet av arter
  3. medfødd eigenskap;
    (naturleg) anlegg
    Døme
    • det er vanskeleg å endre arta si
Artikkelside

gruppepsykologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(retning innan psykologien som tek føre seg) samspelet mellom individa i ei gruppe
Artikkelside