berserk
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt berserkr ‘bjørneskinnsserk’; førsteleddet sammenheng med bjørnBetydning og bruk
- om norrøne forhold: kriger som gikk eller kunne gå berserkergang
- i overført betydning: person som i villskap og raseri ødelegger alt han eller hun kommer i nærheten av
Faste uttrykk
- gå berserkfare fram i ukontrollert villskap
- mannen gikk fullstendig berserk i fylla