Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
65522 treff
Bokmålsordboka
32074
oppslagsord
av
1
I
,
AV
forkorting
Betydning og bruk
forkorting for
audiovisuell
Artikkelside
norsk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
mellomnorsk
nornskr
;
av
norrøn
og
-sk
Betydning og bruk
som gjelder eller skriver seg fra eller er karakteristisk for Norge og nordmenn
Eksempel
et
norsk
produkt
;
det
norske
flagget
som etterledd i ord som
heilnorsk
sørnorsk
Artikkelside
norsk
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
norsk
(
2
II)
Betydning og bruk
språk i den vestnordiske språkgruppa hovedsakelig brukt i Norge
Eksempel
skrive god norsk
;
ha problemer med
norsken
på skolen
som etterledd i ord som
gammelnorsk
nordnorsk
brukt i nøytrum:
snakke et godt norsk
Artikkelside
innmari
,
innmarisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig av
inn
(
2
II)
i forsterkende betydning og
marig
;
jamfør
innful
Betydning og bruk
utspekulert, lur
Eksempel
et
innmari
spørsmål
;
han kan være så
innmari
i høy grad
;
ordentlig
(3)
,
virkelig
(2)
Eksempel
ha
innmari
uflaks
;
din innmarie tosk
brukt som
forsterkende
adverb
: veldig, svært
Eksempel
innmari god
;
innmari mye
;
være
innmari
heldig
;
gjøre
innmari
vondt
Artikkelside
gomme
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
melkeprodukt
brukt som pålegg, mest til
lefse
(1)
dravle
røre
(
1
I)
av ostemasse og innkokt
myse
(
1
I)
Artikkelside
tekselskap
,
tekkselskap
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tek-
og
selskap
Betydning og bruk
selskap
(4)
som driver virksomhet innen teknologi og IT
Artikkelside
tekgründer
,
tekkgründer
,
tekgrynder
,
tekkgrynder
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tek-
og
gründer
Betydning og bruk
gründer
innen teknologi og IT
Eksempel
tekgründeren tapte millioner
Artikkelside
tek-
,
tekk-
i sammensetning
Opphav
fra
engelsk
tech
, forkorting av
technology
;
av
samme opprinnelse som
teknologi
Betydning og bruk
førsteledd i ord som omhandler
teknologi
(2)
og
IT
;
i ord som
tekgigant
,
tekselskap
og
tekgründer
Artikkelside
tek
2
II
,
tekk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
tech
, forkorting av
technology
;
av
samme opprinnelse som
teknologi
Betydning og bruk
virksomhet
eller lignende
som driver med teknologi og IT
;
teknologibransje
Eksempel
selskapet er gode på tek
;
de investerer i tek
;
kvinner i tek
Artikkelside
tekgigant
,
tekkgigant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tek-
og
gigant
Betydning og bruk
stor og ledende bedrift innen teknologi og IT
Eksempel
amerikanske tekgiganter
;
hva vet egentlig tekgigantene om oss?
Artikkelside
Nynorskordboka
33448
oppslagsord
av
1
I
,
AV
forkorting
Tyding og bruk
forkorting for
audiovisuell
Artikkelside
spinn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
spinne
Tyding og bruk
nett av fine trådar
;
jamfør
edderkoppspinn
(1)
Døme
spinn av edderkoppar
i
overført tyding
: samanfiltra system av hendingar, førestillingar
eller liknande
Døme
eit spinn av flokete tanker
som etterledd i ord som
hjernespinn
oppspinn
tankespinn
Faste uttrykk
gå i spinn
kome ut av kontroll
;
miste fatninga
tenk om datasystema går i spinn
;
han gjekk heilt i spinn da kjærasten gjorde det slutt
i spinn
i roterande rørsle
bilen kom i spinn i ein krapp sving
;
flyet kom i spinn
Artikkelside
spindelvev
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fangstnett som ein
edderkopp
(1)
spinn av silketrådar frå spinnevorter i bakkroppen
;
kingelvev
,
kongrovev
,
edderkoppspinn
(1)
Døme
eit støvete glas med spindelvev i krokane
i
overført tyding
: forgreina system som fangar eller kontrollerer og er umogleg å sleppe unna
Døme
den politiske spindelveven
Artikkelside
skorpion
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
Tyding og bruk
edderkoppdyr
med giftbrodd i enden av bakkroppen, i ordenen Scorpiones
Døme
ein giftig skorpion
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Skorpionen (mellom 23. oktober og 21. november)
Døme
ho er skorpion
Artikkelside
edderkopp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
dansk
edder
‘eiter’ og
kop
‘noko tjukt, oppsvulma’
Tyding og bruk
leddyr
av ordenen Araneae der hovudet har vakse saman med brystet, og der bakkroppen er skild frå resten av kroppen med ei djup innsnøring
;
kongro
,
kingel
(1)
Døme
ha angst for edderkoppar
;
bli biten av ein giftig edderkopp
i overført tyding: nokon som styrer eit nettverk av andre menneske i det skjulte
Døme
ho er sjølve edderkoppen i systemet
;
han var edderkoppen i eit internasjonalt terrornettverk
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steinn
Tyding og bruk
fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa
;
berg
(1)
,
fjell
(3)
;
til skilnad frå
jord
(3)
,
sand
(1)
og
grus
(
1
I)
Døme
bryte stein
;
i Noreg er det mykje stein
som etterledd i ord som
gråstein
kalkstein
kleberstein
blokk eller klump av
stein
(
1
I
, 1)
Døme
kaste stein
;
få stein i skoen
;
hoppe frå stein til stein over elva
;
steinane rasa ned fjellsida
som etterledd i ord som
kampestein
småstein
stykke som er tilhogge av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laga av betong, tegl
eller liknande
og nytta til eit særskilt føremål
Døme
reise ein stein på grava
;
leggje ny stein på taket
som etterledd i ord som
bautastein
gravstein
murstein
slipestein
stabbestein
teglstein
edelt (fargerikt)
mineral
(1)
brukt i smykke
;
smykkestein
Døme
edle steinar
som etterledd i ord som
edelstein
smykkestein
frø av steinfrukt med hardt skal rundt
Døme
spytte ut steinen
som etterledd i ord som
plommestein
sviskestein
hardt frø i bær
Døme
druer utan stein
i
medisin
: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
som etterledd i ord som
gallstein
nyrestein
testikkel
Faste uttrykk
byggje/leggje stein på stein
arbeide tolmodig for å nå eit mål
bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen
;
vi må leggje stein på stein for å få framgang
ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
erte på seg stein
terge
til den aller rolegaste blir oppøst
falle ein stein frå nokons hjarte
bli fri frå ei tung
bør
(
1
I
, 2)
det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
få ein stein til å gråte
få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
ha eit hjarte av stein
vere hard og kjenslelaus
hard som stein
svært hard
hoggen/skriven i stein
umogleg å endre
framtida er ikkje hoggen i stein
;
planane er ikkje skrivne i stein
ikkje liggje att stein på stein
vere eller bli heilt øydelagd
kaste den første steinen
vere den første til å døme eller kritisere
kaste stein i glashus
kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
opposisjonspartiet kastar stein i glashus
leggje stein til børa/byrda
auke vanskane for andre
denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon
;
den låge lønsveksten la stein til børa
snu kvar stein
undersøkje nøye
;
saumfare
sove som ein stein
sove tungt
steinar for brød
noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside
gryn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grjón
;
samanheng
med
grjot
og
grus
(
1
I)
,
opphavleg
‘noko knust’
Tyding og bruk
(grovknust
eller
pressa) korn utan skal
Døme
koke graut av gryn
som etterledd i ord som
byggryn
havregryn
semulegryn
kornliknande partikkel
liten bit
;
grann
(
1
I)
Døme
kvart eit gryn
;
ikkje eit gryn
lite barn
Døme
dette vesle grynet
pengar
Døme
ha mykje gryn
;
bruke opp gryna
Artikkelside
gruslagd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
grusleggje
Tyding og bruk
som er dekt med
grus
(
1
I)
Døme
ein
gruslagd
veg
Artikkelside
gruslag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lag av
grus
(
1
I)
(på veg
eller liknande
)
Artikkelside
grusete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er dekt med
grus
(
1
I)
;
som inneheld grus
Døme
grusete strekningar med fattig vegetasjon
;
skia vart øydelagde av grusete snø
Artikkelside
1
2
3
…
3345
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
3345
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100