Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

ør 1, øyr

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt eyrr, av aur

Betydning og bruk

tange eller banke av sand eller grus, særlig ved elveos
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

øyre 3

øyra

verb

Opphav

av aur; jamfør øyr

Tyding og bruk

  1. om vatn: grave ut eller skole opp grunnen;
    leggje opp dungar med sand og grus;
    lage øyrar
    Døme
    • elva er så fæl til å øyre
  2. dekkje med sand eller grus;
    fylle med aur, sand
    Døme
    • øyre att;
    • vatnet er heilt attøyrt
Artikkelside

øyr

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eyrr; av aur

Tyding og bruk

sandslette eller sandtange som går ut i vatnet, særleg ved elveos;
oppskola banke med sand eller grus i vatn;
ofte i stadnamn, til dømes Lærdalsøyri
Artikkelside

halvesel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hovdyr som liknar på hest, men som har lengre øyrer;
Equus hemionus
Artikkelside

halvemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (2

Tyding og bruk

i språkvitskap: dialekt der h ikkje blir uttalt i framlyd framfor vokal, men ofte blir sett inn der han historisk ikkje høyrer heime
Døme
  • setje inn ‘h’ der ‘an hikkje øyrer eime’
Artikkelside