Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

nyte

verb

Opphav

norrønt njóta

Betydning og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne velbehag og lyst av
    Eksempel
    • nyte den vakre utsikten;
    • han nøt virkelig livet;
    • vi må nyte finværet når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Eksempel
    • hun nyter stor tillit i befolkningen;
    • nyte visse rettigheter
  3. smake, spise, innta eller lignende, ofte med stort velvære
    Eksempel
    • de nøt et glass vin til maten;
    • hun nyter alltid en sigarett etter middag;
    • nyte rusmidler

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • de ansatte nøt godt av de gode velferdsordningene
Artikkelside

nyting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av nyte

Betydning og bruk

  1. det å nyte (1);
    (sterk) følelse av lyst eller velbehag;
    Eksempel
    • det var en nyting å høre henne spille;
    • seksuell nyting
  2. det å konsumere eller innta;
    Eksempel
    • nyting av alkohol er ikke tillatt
Artikkelside

nytelse

substantiv hankjønn

Opphav

av nyte

Betydning og bruk

  1. det å nyte (1);
    (sterk) følelse av lyst eller velbehag;
    Eksempel
    • det var en nytelse å høre henne spille;
    • seksuell nytelse
  2. det å konsumere eller innta;
    Eksempel
    • nytelse av alkohol er ikke tillatt
Artikkelside

nytelsessyk, nytelsessjuk, nytingssjuk, nytingssyk

adjektiv

Betydning og bruk

som er særlig opptatt av å nyte (1)
Artikkelside

epikureer

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør epikureisme

Betydning og bruk

  1. tilhenger av den greske filosofen Epikurs lære om at mennesket oppnår lykke gjennom nytelse
  2. person som lever for å nyte
Artikkelside

sadisme

substantiv hankjønn

Opphav

etter den franske forfatteren marki de Sade, 1740–1814

Betydning og bruk

  1. det å nyte å pine og plage andre
    Eksempel
    • ondskap og sadisme
  2. det å føle seksuell lyst og tilfredsstillelse ved å pine eller ydmyke en annen;
    jamfør masochisme
Artikkelside

carpe diem

interjeksjon

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

brukt for å oppmuntre noen til å nyte dagen eller bruke dagen i dag godt;
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

nyte

nyta

verb

Opphav

norrønt njóta

Tyding og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne hugnad og lyst av
    Døme
    • nyte det vakre utsynet;
    • han naut livet;
    • vi nyt finvêret når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Døme
    • dei naut respekt;
    • ho nyt stor tillit hos alle
  3. smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
    Døme
    • nyte alkohol;
    • dei naut desserten

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • dei tilsette naut godt av velferdsordningane
Artikkelside

samnøyte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt samneyti; sisteleddet samanheng med nyte

Tyding og bruk

  1. det å nyte godt av eller gjere bruk av noko i lag;
Artikkelside

nytingssjuk

adjektiv

Tyding og bruk

som er særleg oppteken av å nyte (1);
Artikkelside

nyting

substantiv hokjønn

Opphav

av nyte

Tyding og bruk

  1. det å nyte (1);
    (sterk) kjensle av lyst eller hugnad
    Døme
    • utsikta var ei rein nyting;
    • seksuell nyting
  2. det å konsumere eller innta
    Døme
    • nyting av alkohol er ikkje tillete
Artikkelside

materialisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. filosofisk hovudretning som hevdar at det einaste verkelege er stoffleg, og at det åndelege er avleidd av materien
  2. livshaldning som legg vekt på å nyte materielle gode

Faste uttrykk

  • historisk materialisme
    i marxismen: historiesyn som hevdar at all samfunnsutvikling blir bestemt av materielle (især økonomiske) forhold
Artikkelside

gripe

gripa

verb

Opphav

norrønt grípa

Tyding og bruk

  1. ta tak i;
    trive
    Døme
    • gripe øksa med hendene;
    • gripe nokon i kragen;
    • gripe ballen i lufta;
    • gripe tak i noko;
    • gripe om noko
  2. Døme
    • gripe tjuven på fersk gjerning;
    • gripe nokon i fusk
  3. i overført tyding: gjere bruk av
    Døme
    • gripe sjansen
  4. gjere sterkt inntrykk på;
    røre, fengsle, skake opp;
    jamfør gripande og gripen
    Døme
    • filmen greip meg;
    • vere sterkt gripen av noko

Faste uttrykk

  • grip dagen!
    brukt for å oppmuntre nokon til å nyte dagen eller bruke dagen i dag godt;
    jamfør carpe diem
  • gripe an
    ta fatt på;
    gjere
    • no veit vi korleis vi skal gripe dette an
  • gripe etter
    • strekkje seg etter
      • gripe etter mobilen
    • kome med;
      nemne
      • gripe etter høvelege orsakingar
  • gripe inn
    gå imellom;
    ta affære
    • dei vågar ikkje å gripe inn;
    • han greip inn og fekk stoppa slåstkampen
  • gripe inn i kvarandre
    • passe inn i kvarandre
      • tannhjula grip inn i kvarandre
    • ha samanheng med kvarandre
      • dei to debattane grip inn i kvarandre
  • gripe om seg
    breie seg;
    auke i omfang
    • finanskrisa greip om seg
  • gripe seg i noko
    brått bli klar over at ein er eller gjer noko
    • han greip seg i å vere fæl mot dei
  • gripe til
    ta i bruk;
    ty til
    • gripe til våpen
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
Artikkelside

grip dagen!

Tyding og bruk

brukt for å oppmuntre nokon til å nyte dagen eller bruke dagen i dag godt;
jamfør carpe diem;
Sjå: gripe
Artikkelside

alkoholforbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forbod mot å nyte alkohol (2)
Døme
  • få alkoholforbod av lækjaren på grunn av levra
Artikkelside

sadisme

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den franske forfattaren marki de Sade ,1740–1814

Tyding og bruk

  1. det å nyte å pine og plage andre
    Døme
    • vondskap og sadisme
  2. det å kjenne seksuell lyst og nyting ved å pine eller audmjuke ein annan;
    jamfør masochisme
Artikkelside

carpe diem

interjeksjon

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

brukt for å oppmuntre nokon til å nyte dagen eller bruke dagen i dag godt;
Artikkelside