Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
150 treff
Bokmålsordboka
63
oppslagsord
Nynorskordboka
87
oppslagsord
differere
differera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
differre
‘føre frå kvarandre, skilje åt’, av
dis-
og
ferre
‘bere’
;
jamfør
dis-
Tyding og bruk
vike av, vere ulik
Døme
prisane differerer sterkt
Artikkelside
differensiere
differensiera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
mellomalderlatin
differentia
‘forskjell’
;
jamfør
differanse
Tyding og bruk
oppfatte som ulik
;
skilje
;
nyansere
Døme
differensiere mellom to omgrep
dele
eller
utvikle (seg) i ulike grupper
eller
greiner
Døme
differensiere elevane etter evner
;
differensiere bruken av verkemiddel
brukt som
adjektiv
differensiert undervisning
;
utvikling frå eincella dyr til meir differensierte
i
matematikk
:
derivere
Artikkelside
differensial
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
mekanisme som gjev drivhjula i ein bil ulik fart i svingar
Artikkelside
changeant
adjektiv
Vis bøying
Uttale
sjangsjanˊg
Opphav
frå
fransk
‘skiftande’
Tyding og bruk
om tøy: vove med kryssande trådar av ulik farge slik at det blir fargespel
Artikkelside
blyant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
omlaga av
blyerts
Tyding og bruk
skrive- og/eller teiknereiskap med stift av
grafitt
eller
oljekrit
Døme
teikne med blyantar av ulik hardleik og farge
som etterledd i ord som
fargeblyant
trykkblyant
tømmermannsblyant
Artikkelside
bladform
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
form på eit
blad
(1)
Døme
planter med ulik bladform
form som eit
blad
(1)
Døme
bladformer i karveskurd
form av
blad
(4)
;
jamfør
bokform
Døme
teikneserien er no ute i bladform
Artikkelside
bimetall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
bi-
(
2
II)
Tyding og bruk
stykke (fjør) av to samanvalsa metallstrimlar med ulik varmeutviding, mellom ann nytta i brytarar og termostatar
Artikkelside
batteri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
bateriˊ
Opphav
av
fransk
, opphavleg ‘slagsmål, kamp’
Tyding og bruk
del av festningsverk med ei viss mengd kanonar som verkar saman
grunneining i artilleriet (som svarer til kompani i andre våpenslag)
(ein nærmare avgrensa del av) fast skyts på eit krigsskip
(gruppe av samankopla)
galvanisk(e)
element
(6)
eller
akkumulator(ar)
som formar om kjemisk energi til elektrisk straum
Døme
batteri til røykvarslaren
slagverkgruppe i eit orkester
del av røyranlegg der væske med
til dømes
ulik temperatur kjem saman
;
jamfør
blandebatteri
i
overført tyding
:
mengd
Døme
eit heilt batteri med tomflasker
Faste uttrykk
lade batteria
samle krefter til ny innsats
ein kan knapt tenke seg noko flottare måte å lade batteria på enn skiturar innover fjellet
Artikkelside
bak
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bak
Tyding og bruk
lekamsdel på baksida mellom rygg og (bak)bein på menneske eller dyr
;
bakende
(2)
,
rumpe
(1)
Døme
dette på baken
;
få ris på baken
;
sitje på baken
bakarste ende av noko
;
bakside
Døme
bilen køyrde inn i baken på bussen framføre seg
del av kledeplagg som dekkjer baken
Døme
buksa har hol i baken
bakhun
Faste uttrykk
sitje på baken
drive dank
;
vere uverksam, lat
;
sitje på rumpa
dei sit på baken heile dagen og gjer ikkje det grann
smaken er som baken, delt
ulike folk har ulik smak og ulik meining
eg tykte ikkje om det, men smaken er som baken
spark i baken
sterk oppmoding eller plutseleg inspirasjon til å gjere noko
kunstnaren trong berre eit spark i baken for å kome i gang
;
programmet på tv gav meg eit spark i baken
år på baken
års røynsle
;
års
fartstid
ekteparet har mange år på baken som gifte
;
orkesteret har snart 200 år på baken
Artikkelside
bakgrunn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Hintergrund
Tyding og bruk
fjernaste delen av eit rom
eller
synsfelt,
motsett
framgrunn
Døme
sitje i bakgrunnen
flate, vegg eller liknande som ein ser noko anna mot
Døme
tapet med mønster på ein lys bakgrunn
grunnlag
,
føresetnad
;
bakteppe
Døme
med bakgrunn i, på bakgrunn av dei siste hendingane
oppvekst
(
1
I)
;
tidlegare erfaringar
Døme
dei hadde heilt ulik bakgrunn
avstamming
,
opphav
Døme
ha utanlandsk bakgrunn
Faste uttrykk
halde seg i bakgrunnen
ikkje stikke seg fram
kome i bakgrunnen
bli mindre påakta, dyrka
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100