Avansert søk

168 treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

Nynorskordboka 101 oppslagsord

stokkende 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ende, stubb av ein stokk (1

stokkebåt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

båt laga av ein stokk (1, 1)

stokkande

adverb

Tyding og bruk

Døme
  • stokkande lat;
  • stokkande mørkt

stav

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafr

Tyding og bruk

  1. (jamtjukk) kjepp, stokk, brukt til stø (2, merke på rang og liknande
    Døme
    • gå med, bruke stav
  2. grunnstolpe i ein bygning
  3. sidefjøl i stavkjerald
  4. kant med særskild farge
  5. loddrett strek i ei rune (1, 1)
  6. Døme
    • setje ny rekord i stav
  7. samansett, stavforma maske (2 i hekling

Faste uttrykk

  • falle i stavar
    (om kjerald) gå sund;
    gløyme seg;
    bli stum av beundring el. forundring

staur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staurr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. stong, grann påle, stokk som er tilkvesst i eine enden
    Døme
    • finne ungskog som er høveleg vyrke til staur
  2. tynn stong av anna materiale
  3. keiveleg og tosket person

Faste uttrykk

  • bere staur
    slite med å halde saman noko som sprikjer
  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskande gale

stakitt

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå italiensk av stecca ‘liten stokk’; same opphav som stake (1

Tyding og bruk

gjerde av loddrette lekter som er festa til to parallelle og vassrette spikarslag
Døme
  • kvitmåla stakitt

spaserstokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(fin) stokk (1, 3) som ein bruker når ein spaserer
Døme
  • hatt og spaserstokk

slind

substantiv hokjønn

Opphav

truleg av slinde

Tyding og bruk

  1. Døme
    • slindene mellom langveggene
  2. flatside, særleg på ein tilhoggen stokk

sleip 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sleip (2

Tyding og bruk

  1. særleg kollektivt: glatte stokkar eller trestammer til underlag for noko som skal slepast fram;
  2. slags greie til å slepe noko på
    Døme
    • køyre (ein stokk) på sleipdra ein stokk med berre den eine enden av han på sleden

slagvol

substantiv hankjønn

Opphav

av vol

Tyding og bruk

  1. stuttaste og kraftigaste stokk av dei to stokkane på ein tust, til skilnad frå handvol
    Døme
    • slagvolen slår kornet