Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1092 treff

Bokmålsordboka 563 oppslagsord

oppstander

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

loddrett stolpe eller støtte i en trekonstruksjon
Eksempel
  • forsterke med nye bjelker og oppstandere
Artikkelside

oppsikt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde oppsikt med området;
    • politiet holder dem under oppsikt
  2. oppmerksomhet, interesse
    Eksempel
    • vekke oppsikt;
    • den nye bilen deres vakte stor oppsikt
Artikkelside

oppreklamere

verb

Betydning og bruk

skryte opp ved hjelp av reklame
Eksempel
  • det nye produktet ble svært oppreklamert
  • brukt som adjektiv:
    • en oppreklamert tannkrem
Artikkelside

opplading, oppladning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å lade opp
    Eksempel
    • elektrisk opplading
  2. i overført betydning: det å hente nye krefter
    Eksempel
    • den militære oppladingen før krigsutbruddet;
    • spillerne tok oppladingen før kampen alvorlig
Artikkelside

programerklæring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

erklæring fra et politisk parti, en ny regjering eller lignende om hvilket programposter en tar sikte på å følge
Eksempel
  • den nye statsministeren kom med en programerklæring
Artikkelside

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart
Artikkelside

det er rart med det

Betydning og bruk

brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse;
Se: rar
Eksempel
  • én øl ble til to, det er rart med det;
  • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
Artikkelside

møte 2

verb

Opphav

norrønt mǿta

Betydning og bruk

  1. komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
    Eksempel
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtende trafikk
  2. komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig;
    treffe, støre på
    Eksempel
    • møte venner;
    • møte i retten;
    • onkel møter dere på stasjonen;
    • jeg møtte henne utenfor butikken;
    • hun har aldri møtt noen av dem
  3. bli stilt overfor;
    oppleve, erfare
    Eksempel
    • møte motgang;
    • møte nye utfordringer;
    • bli møtt med skepsis
  4. gjøre motstand mot;
    sette seg imot;
    hindre, stoppe
    Eksempel
    • møte krisen med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spille mot
    Eksempel
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    se noen i øynene
  • møte fram
    komme, troppe opp
    • møte fram presis
  • møte opp
    komme til avtalt tid og sted
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • møte veggen
    gå tom for krefter
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthilsen
Artikkelside

profet

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prófeti, prófeta; av gresk prophetes ‘forkynner, sannsiger’

Betydning og bruk

  1. person som står fram som sendebud for en guddommelig makt
  2. talsperson for nye ideer
    Eksempel
    • være profet for en ny livsstil
  3. person som forutsier framtiden;

Faste uttrykk

  • falsk profet
    person som villeder andre bevisst
  • ingen blir profet i sitt eget land
    det er vanskelig å få anerkjennelse på sitt hjemsted eller i sin egen krets
Artikkelside

produktiv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra middelalderlatin

Betydning og bruk

  1. som skaper (økonomiske) verdier;
    som kaster mye av seg;
    som gir stor avling eller tallrikt avkom
    Eksempel
    • et produktivt arbeid;
    • en produktiv skog;
    • produktive druesorter;
    • unge mennesker i produktiv alder
  2. som skaper eller frambringer mange åndsverk;
    Eksempel
    • en produktiv komponist;
    • kunstnerens mest produktive periode
  3. som bidrar til framskritt
    Eksempel
    • håpe på produktive samtaler mellom de to landene
  4. i språkvitenskap, særlig om affiks og bøyningsklasser: som kan danne nye ord eller ordformer
    Eksempel
    • '-bar' er et produktivt etterledd;
    • produktive verbklasser
Artikkelside

Nynorskordboka 529 oppslagsord

portal

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘forhall’; av latin porta ‘dør’

Tyding og bruk

  1. rikt utsmykka inngang til ei kyrkje, eit slott eller ein annan monumental bygning
  2. inngangsstad på internett som leier brukaren vidare til informasjon;
    jamfør nettportal
    Døme
    • nye tenester er tilgjengelege gjennom portalen
Artikkelside

preventiv straff

Tyding og bruk

straff som skal førebyggje nye brotsverk;
Sjå: preventiv
Artikkelside

olje 2

olja

verb

Tyding og bruk

  1. smørje med olje;
    setje inn med olje
    Døme
    • olje ein maskin;
    • vi olja det nye golvet
  2. i overført tyding: få til å gli;
    få til å fungere
    Døme
    • olje samfunnsmaskineriet

Faste uttrykk

  • som eit olja lyn
    i stor fart
Artikkelside

ok, OK

adjektiv

Uttale

okeiˊ, åkæiˊ, o kå; okåˊ

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. i orden
    Døme
    • her er alt ok
  2. grei;
    akseptabel
    Døme
    • han er ein ok type;
    • den nye jobben er heilt ok
  3. brukt som interjeksjon for å gje eit stadfestande svar: ja vel, i orden, forstått
    Døme
    • ok, så gjer vi det;
    • no dreg vi! – Ok!
Artikkelside

oljefelt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

større område på land eller til havs der det finst førekomstar av olje som blir eller kan bli utvunne
Døme
  • oljefeltet Oseberg;
  • politikarane vurderer utbygging av nye oljefelt
Artikkelside

høgd, høgde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til skilnad frå breidd (1, 1) og lengd (1)
    Døme
    • høgd: 1,80 m;
    • vekse i høgda
  2. nivå i høve til eit lågare nivå
    Døme
    • flyet taper høgd
  3. stad eller nivå høgt oppe;
    høgare luftlag
    Døme
    • sveve i høgda
  4. terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden;
  5. høgareliggjande strøk eller lende
    Døme
    • feire påske i høgda
  6. i idrett: høgdehopp sjå høgde (2
    Døme
    • hoppe høgd;
    • han var best i høgd
  7. horisontal avdeling av noko;
    Døme
    • bu i andre høgda;
    • hus på tre høgder
  8. i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen eller i ei røyst;
    jamfør tonehøgd
  9. grad av storleik, utvikling eller liknande
    Døme
    • prisane når nye høgder;
    • vere på høgda av karrieren;
    • han har ikkje vore heilt på høgda i det siste

Faste uttrykk

  • høgd over havet
    fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata;
    forkorta hoh.
    • 1000 meters høgd over havet
  • i høgda
    • oppetter
      • byggje i høgda;
      • klatre i høgda
    • i høgareliggjande strok
      • det ligg snø i høgda
    • ikkje meir enn;
      maksimalt, høgst
      • dette har i høgda akademisk interesse;
      • det tek i høgda to timar
  • på høgd med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • ho kjende seg på høgd med situasjonen;
    • han er ikkje på høgd med situasjonen
  • på høgd med
    • like god;
      jamgod
      • han var på høgd med dei beste
    • på omtrent same breiddegrad som
  • ta høgd for
    ta med i vurderinga, i planlegginga
    • det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året
Artikkelside

material

substantiv hankjønn

Opphav

av seinlatin materialis; jamfør materie

Tyding og bruk

Døme
  • materialen til det nye huset;
  • materialane er av god kvalitet
Artikkelside

kurs 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin cursus ‘løp’

Tyding og bruk

  1. retning for rørsle;
    Døme
    • stikke ut kursen;
    • halde kursen;
    • skiløparane kom ut av kurs i uvêret;
    • setje kursen heim
  2. retning for utvikling;
    måte å forhalde seg til noko eller noko på
    Døme
    • landet måtte endre kurs;
    • dette endra kursen på historia
  3. gjeldande verdi på pengar, verdipapir og liknande
    Døme
    • kursen på pundet har stige;
    • aksjane fall i kurs
  4. einskild leidning i eit elektrisk system;

Faste uttrykk

  • leggje om kursen
    • forandre retning
      • flyet la om kursen nokre grader
    • forandre plan eller haldning
      • regjeringa må leggje om kursen
  • stø kurs
    fast eller sikker retning;
    fast haldning eller plan
    • flyet hadde stø kurs;
    • laget held stø kurs mot elitedivisjonen
  • stå høgt i kurs
    vere høgt verdsett;
    vere godt likt
    • den nye plata står høgt i kurs hos fansen
Artikkelside

pioner

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk pionnier ‘nybyggjar’, av pion ‘fotsoldat’

Tyding og bruk

  1. person som står i spissen for ei utvikling og går nye vegar;
    Døme
    • pionerane i arbeidarrørsla
Artikkelside

planleggje, planlegge

planleggja, planlegga

verb

Opphav

av plan (1

Tyding og bruk

leggje planar;
prosjektere
Døme
  • planleggje nye bustadfelt
  • brukt som adjektiv:
    • eit planlagt terroråtak
Artikkelside
Side 8 av 57