Avansert søk

103 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

Nynorskordboka 62 oppslagsord

anatem, anatema

substantiv inkjekjønn

Uttale

anateˊm; anateˊma

Opphav

frå gresk ‘det som er stilt opp (til gudane)'

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hendinga var anatema for dei involverte

amen 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

substantivering av amen (2

Tyding og bruk

  1. (heilhjarta) tilslutning
    Døme
    • gje eit amen til forslaget
  2. det å seie amen (2
    Døme
    • høyre eit stilt amen etter bøna

Faste uttrykk

  • seie ja og amen
    gå med på noko (utan atterhald)
  • sikkert som amen i kyrkja
    heilt sikkert, heilt sant
    • dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja