Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
877 treff

Bokmålsordboka 412 oppslagsord

bli å

Betydning og bruk

Se: bli
  1. brukt for å uttrykke passiv eller at noe skal eller bør skje
    Eksempel
    • vi blir å finne utenfor butikken;
    • hun ble å treffe på kontoret
  2. brukt for å uttrykke framtid;
    Eksempel
    • han blir å reise i morgen;
    • hun ble å komme litt seinere
Artikkelside

bli 1

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør blive

Betydning og bruk

  1. fortsette å være;
    være i ro
    Eksempel
    • bli hjemme;
    • bli liggende;
    • kan du ikke bli?
    • la det bli med tanken;
    • hun ble igjen på hytta;
    • han blir å treffe på kontoret
  2. utvikle seg til;
    komme til å oppnå eller skje;
    gi som resultat
    Eksempel
    • bli syk;
    • bli lege;
    • bli et nytt og bedre menneske;
    • bli 17 år;
    • det ble fullt hus;
    • ble det nok?
    • det ble jubel og glede;
    • jeg håper det blir en jente;
    • til jord skal du bli;
    • det ble ikke så verst;
    • det blir 85 kroner til sammen
  3. hjelpeverb som sammen med hovedverbet i perfektum partisipp danner passiv:
    Eksempel
    • bli grepet av angst;
    • det blir sagt at …;
    • landsmøtet blir avsluttet i morgen

Faste uttrykk

  • bli av med
    kvitte seg med
    • de hadde problemer med å bli av med all fisken
  • bli av
    • brukt i spørsmål om hvor noen befinner seg
      • hvor ble det av deg?
    • utvikle seg til
      • hva skal det bli av henne?
    • realisere (1)
      • blir det noe av planene?
  • bli med barn
    bli gravid
  • bli med
    slå følge
    • bli med på kino
  • bli sammen
    bli kjærester
  • bli til
    få liv;
    begynne å eksistere
    • hvordan ble verden til?
  • bli ved sin lest
    holde seg til det en kan
  • bli ved
    fortsette
    • jeg kan bli ved å være som jeg er
  • bli å
    • brukt for å uttrykke passiv eller at noe skal eller bør skje
      • vi blir å finne utenfor butikken;
      • hun ble å treffe på kontoret
    • brukt for å uttrykke framtid;
      komme til å (1)
      • han blir å reise i morgen;
      • hun ble å komme litt seinere
  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller forespørsel
Artikkelside

hist og pist

Betydning og bruk

på flere forskjellige steder;
Se: hist, pist
Eksempel
  • hun leser litt hist og pist i boka
Artikkelside

pitte

adverb

Opphav

samme opprinnelse som bitte

Betydning og bruk

brukt forsterkende, særlig foran ‘liten’, ‘lite’, ‘små’
Eksempel
  • en pitte liten landsby;
  • gjøre verden pitte litt bedre
Artikkelside

fort 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med for (5

Betydning og bruk

i høy fart, på kort tid;
hurtig, rask
Eksempel
  • små, forte bevegelser
  • brukt som adverb
    • kjøre for fort;
    • kom hit, og det litt fort!
    • alt gikk så fort;
    • det blir fort vanskelig

Faste uttrykk

  • fort vekk
    stadig, ofte
Artikkelside

overtaling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å overtale;
Eksempel
  • etter litt overtaling ble de med på turen
Artikkelside

nybegynnerfeil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

feil som skjer på grunn av manglende erfaring eller kunnskap innen et nytt felt;
elementær eller grunnleggende feil;
Eksempel
  • litt datatrøbbel og nybegynnerfeil må vi regne med;
  • laget tapte kampen på grunn av klassiske nybegynnerfeil
Artikkelside

nyansere

verb

Betydning og bruk

vise små forskjeller eller variasjoner;
endre lite grann, variere litt
Eksempel
  • nyansere sine standpunkter
  • brukt som adjektiv:
    • en nyansert debatt;
    • et nyansert klaverspill
Artikkelside

nøste 2

verb

Betydning og bruk

  1. vinde opp tråd til nøste (1, 1)
    Eksempel
    • nøste opp garn
  2. i overført betydning: finne ut av, få klarhet i
    Eksempel
    • politiet har begynt å nøste opp tråder i saken;
    • hun nøstet seg gjennom de gamle regnskapene;
    • jeg prøvde å nøste litt i historien

Faste uttrykk

  • nøste seg sammen
    klumpe seg sammen;
    krølle seg sammen
    • kattungene nøstet seg sammen;
    • skyene nøster seg sammen
Artikkelside

i sted, i stad

adverb

Betydning og bruk

for litt siden
Eksempel
  • det kom en gutt bort til oss i stad
Artikkelside

Nynorskordboka 465 oppslagsord

omrømme 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av omrømme (2

Tyding og bruk

høve til å omrømme seg
Døme
  • få litt omrømme før ein svarar
Artikkelside

opus

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘arbeid’

Tyding og bruk

  1. musikkstykke, komposisjon;
    forkorta op.
    Døme
    • Griegs melodiar til Vinjes dikt er samla i opus 33
  2. stort skriftleg arbeid eller verk
    Døme
    • skuleavisa vart litt av eit opus

Faste uttrykk

  • opus citatum
    det nemnde verket;
    forkorta op.cit.
Artikkelside

Kari

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

typisk norsk kvinne;
jamfør Ola
Døme
  • ha ein litt meir eksotisk utsjånad enn Kariar flest

Faste uttrykk

  • Kari nordmann
    gjennomsnittleg, typisk norsk kvinne;
    jamfør Ola nordmann
    • Kari nordmann er flink til å kome seg ut i det grøne
Artikkelside

nemleg

adverb

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘nemnd med namn’

Tyding og bruk

  1. brukt for å utheve, forklare eller grunngje noko
    Døme
    • vi kom litt seinare, nemleg på onsdag;
    • ho kjenner staden godt – ho har nemleg vakse opp der;
    • eg kjem nemleg aldri til å gje meg!
  2. brukt i staden for ‘ja’ som stadfestande svar
    Døme
    • er det du som har gjort det? – Nemleg!
Artikkelside

nesten

adverb

Opphav

opphavleg truleg akkusativ av neste (2

Tyding og bruk

  1. nær på;
    så godt som;
    Døme
    • ho er nesten like høg som du;
    • eg hadde nesten gløymt det
  2. brukt for å gjere ei utsegn litt mindre klar eller bindande
    Døme
    • eg trur nesten det
Artikkelside

sitje/vere på gjerdet

Tyding og bruk

vente med å vise standpunkt, ofte av taktiske grunnar;
Sjå: gjerde
Døme
  • vi sit litt på gjerdet i denne saka;
  • dei er på gjerdet og ser korleis det utviklar seg
Artikkelside

gjerde 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gerði, av garðr ‘gard’

Tyding og bruk

  1. oppsett vern, stengsel eller skilje mellom jordstykke eller eigedomar
    Døme
    • dei har sett opp gjerde rundt heile eigedomen;
    • han hoppa over gjerdet;
    • ho måla gjerdet gult;
    • elektrisk gjerde
  2. inngjerda jordstykke
  3. nærmaste jorda kring ein gard;
    Døme
    • ute på gjerdet

Faste uttrykk

  • hoppe/kome ned frå gjerdet
    bestemme seg;
    vise standpunkt
    • veljarane har endeleg hoppa ned ned frå gjerdet;
    • til slutt kom ho ned frå gjerdet og stemde ja
  • rive ned gjerda
    fjerne kunstige skilje mellom folk
    • ho riv ned gjerda i den politiske debatten
  • sitje/vere på gjerdet
    vente med å vise standpunkt, ofte av taktiske grunnar
    • vi sit litt på gjerdet i denne saka;
    • dei er på gjerdet og ser korleis det utviklar seg
Artikkelside

modifisere

modifisera

verb

Opphav

frå latin , av modus og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

gje ei litt anna form;
lempe på;
Døme
  • dei måtte modifisere planane da dei såg kva det kosta;
  • neste dag modifiserte han utsegnene sine
Artikkelside

mat

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt matr

Tyding og bruk

  1. føde (1, særleg i tillaga stand;
    Døme
    • mat og drikke;
    • takke for maten;
    • ete kald mat til lunsj;
    • eg lagar det meste av maten heime;
    • no må vi få oss litt mat
  2. Døme
    • ta seg ein kvil etter maten
  3. Døme
    • ha ost på maten
  4. Døme
    • det er lite mat i suppa;
    • det kjem mat i kornet

Faste uttrykk

  • be for maten
    be bordbøn
  • mat for mons
    mat som ein har ynskt seg;
    noko ein liker ekstra godt;
    godbit
    • pannekaker er jammen mat for mons!
Artikkelside

lettsalta

adjektiv

Tyding og bruk

som er tilsett litt salt (1, 1)
Døme
  • lettsalta fisk;
  • kok grønsakene i lettsalta vatn
Artikkelside
Side 7 av 47